Velkommen til Uken Documentert gjennom Twitter. To ganger tidligere har vi tatt en gjennomgang av hva som kommer til overflaten på det sosiale plystrenettstedet, begge de foregående var basert på siste døgns begivenheter. Denne gang presenterer vi tweets fra siste uke. Det er muligens i overkant, men vi prøver oss.

Denne spalten er på eksperimentstadiet, hvordan den utvikler seg eller om den utvikler seg, vil morgendagen vise. Det er i alle fall nok stoff å ta av – for hver medtatte tweet er hundrevis latt tilbake.

Vi starter med litt uskyldig moro

Vi starter med å ha litt uskyldig moro med godeste Joe Biden i hovedrollen, han er en skikkelig skøyer – ikke le deg skakk ihjel, det kommer tilstrekkelige doser motgift av dødsens alvor i scrollen nedover.

Joe Biden har nok aldri hatt noen skikkelig jobb utenfor Partiet – om man ser bort fra en obligatorisk arbeidsuke i grunnskolen da han ved en tilfeldighet ble plassert på samme byggeplass som Donald Trump. Her ser vi Biden (til høyre) i demokratisk kappestrid med den adskillig yngre Trump. Obama er glimtvis å se til venstre i videoen, forkledd som hviting – han er forøvrig kjent for å identifisere seg som woke hviting.

At Joe Biden er en god far er det ingen som tviler på. Han har støttet sin sønn Hunter når det har røynet som verst. Det siste er at han for å spe på familieøkonomien, lot Hunter selge USAs reservelagre av olje til Kina: 

Igjen kan Hunter nyte livets gleder:

Denne uken har Joe Biden – symbolet på håndfast amerikansk lederskap i en ellers urolig verden – tatt turen til alle kruttønners mor, Midtøsten. Talen han holdt i Israel er noe av det sterkeste som har penetrert øregangene våre. Applausen ville ingen ende ta (det må tilføyes at denne il Donaldo Trumpo er en omgjengelig taco-amerikaner, se ikke bort fra at han har klippet sammen noen setninger fra en tidligere tale holdt av samme avholdte figur):

Skal vi tro ham selv, så spørs det hvor lenge de kan vente før de innsetter en reell president i USA:

Mens vi er i USA tar vi med at Nancy Pelosis driftige ektemann var svært heldig med timingen da han gikk tungt inn i dataaksjer:

Like heldig som Nancy har ikke denne kvinnen vært. Kanskje stemmer hun ovenikjøbet på feil parti (hvem vet, vi har jo mistet kontrollen med hva folk blir fortalt):

California gir håp om en ren og ubesudlet verden! Vi har tidligere skrevet at de har så strenge miljøkrav at de ikke kan resirkulere sitt eget søppel. Avfallet er så giftig at det må sendes til nabostater som bryr seg katta om dritten:

Imens i Sydøst-Asia frigjør de seg fra amerikanske dollar:

Litt krig før pest

I Ukraina er det krig og alle gode ukrainere tjener sitt land. Valeria Yezhova er ti år gammel og verdensmester i brettspillet dam. Hun satte seg på gaten og utfordret forbipasserende. Den som tapte måtte donere penger til den ukrainske hær. Ikke et øye var tørt da hun overrakte flere tusen kroner til Ukrainas hær:

Det er dette de kjemper for:

Men det er vel ikke dette Vesten kjemper for:

Covid

Verden er mer enn Biden, demokrater og krig. Vi skal ikke glemme WHO og pesten.

WHO er sjalu på krigen i Ukraina og vil ikke gi slipp på gullkalven covid. Nu vil de ha maskene på igjen – og helst vil de stenge verden ned for godt for helsens skyld:

Hmm. De uvaksinerte overlever. Dette er en hemmelighet. Lov ikke å si det til en eneste journalist:

For gammel for krybbedød? Da er det vel SADS. SADS er den mørkebrune venstresidens betegnelse på at folk dør av komplett uforståelige grunner etter at de har mottatt en eksperimentell vaksine:

Sabla hyggelig!

I Frankrike har folket seiret over Macrons covid-pass:

Ingen videnskap er bedre enn okkult videnskap:

Twitter er med på notene. Videnskap som ikke passer Systemet, holdes hemmelig i okkulte samfunn:

I Italia ble politiet omringet av mennesker som viser bilder av vaksineofre:

Dystopisk? Dette er rutine i Kina:

For balansens skyld slipper vi meningsmotstanderne til:

Leve Motstandsbevegelsen!

Vi er bare såvidt kommet i gang med ukens ytringer på Twitter. Vi vil ha med dem som står opp mot makthaverne, men de er mange og det krever plass:

Tingene er i bevegelse i verden:

Bøndene melder om varm støtte i hele Nederland:

Også politiet ønsker å bli tatt med på riktig side når historien skal skrives:

Overalt i Tyskland slutter de seg til:

Og de har ikke tenkt å gi seg:

Det rører seg også i Spania og Italia:

Ikke alle nederlandske bønder har tid til å protestere, de vil jo aller helst produsere mat – i alle fall så lenge det er lovlig:

I Canada er yrkesbetegnelser som «bonde» og «lastebilsjåfør» blitt ensbetydende med «frihet»:

Haiti har de sannsynligvis et mangfold av grunner for å protestere:

Store ledere

Vi har mye vi skal igjennom før vi gir oss. Her følger en seksjon om store ledere:

Vi kommer ikke unna Justin Trudeau – mannen som har klart det kunststykke å lede sitt land fra et respektert demokrati til noe vi ikke helt vet hva er, men foruroligende er det:

Trudeau har vist en imponerende vilje til å holde antistatlig tankegods i tømmene i Canada (takk til PST for lanseringen av begrepet i Norge, dette er tankegods som truer de frihetlige, demokratiske ideene som drysset ned over den vestlige verden etter den franske revolusjon):

For å unngå ubehagelige overraskelser fra sine beundrere, lar han seg helst avbilde isolert fra det folket som elsker ham:

I Canada virker det som om en stor del av de antistatlige gruppene heier på en viss konservativ mann ved navn Pierre Poilievre, en forrykt arbeiderklassefyr som ikke ønsker WEF-medlemmer velkommen i regjeringen:

Vi vil også ta med Boris Johnson, mannen som satt med et historisk tillitsvotum etter Brexit, men sølte alt sammen vekk:

Pass dere, på Sri Lanka fikk presidenten det travelt med å forlate landet han hadde grønnvasket:

Hva som skjedde har Tucker Carlson gjort seg noen tanker om:

Den godeste Jacinda Ardern drømmer om tider som var:

Vi skal også få med oss hvordan den store norske føreren Erna Solberg, her forkledd som mann i blå skjorte, styrte Det norske skip fra 2013 til hun ble styrtet i et bløtt kupp i 2021:

Grønt skifte

Fått nok, ja eller nei? Ok, da fortsetter vi med Grønt skifte – Douglas Murray er tydelig her i sin Tour de Climate. Falske profeter styrer den vestlige verden:

For 30 år siden ville det ikke finnes noe Danmark om 30 år. Idag skulle havet ha tatt flatlandene:

Det grønne skifte har en pris. Ikke alle har råd til det:

I Saudi-Arabia møttes to mektige menn til samtaler om energipolitikk. Den ene, han pariaen, synes den demente er urealistisk:

At CO₂-nivåene ikke er spesielt truende, er truende nyheter:

Så får vi også – for balansens skyld – ta med at naturen ikke er til å spøke med:

Det spås katastrofer, men mange synes det stadig vekk går bedre i verden:

The rape of Britain

Som om vi ikke har vært innom nok dritt, beveger vi oss til nyheter fra England som egentlig er gammelt nytt som er holdt tilbake fordi det var feil folk som forbrøt seg – de som har villet snakke om det er puttet bak lås og slå.

Dette sjarmtrollet kan ikke se at han har gjort så mye galt:

Det samme gjelder vel for neste sødmefylte sjarmør:

Det tok politiet ti år å komme i gang med etterforskningen på grunn av rasemessige spenninger. Og så vi som er blitt fortalt at menneskeraser ikke finnes:

Det er mange slike. Hvis du ønsker å bli kjent med en håndfull av dem kan du søke med hashtaggen #TherapeofBritain på Twitter og ellers.

Sverige

Det er mye elendighet å velge i at vi må være selektiv. Vi trenger ikke å reise langt avgårde, ofte er det også slik at naboens elendighet er mest interessant. Sultne barn i nabolaget er liksom nærmere enn sultne barn i Afrika. I Sverige skjer det mye som de inte så komme, de som har ansvar for å forberede nasjonen på fremtidens utfordringer: 

Det er forståelig at de som la til rette for dagens Sverige, ikke får særlig politisk utbytte av det:

De gir heller ikke slipp på det de har fått til. Machete-immigrant slipper utvisning:

Litt av en skrue denne Morgan Johansson. Men at en toppolitiker sender hat-meldinger er visst ok over kjølen:

Hva kan så et samfunn gjøre for å holde kontroll på hva folk får vite? Det er en vanskelig øvelse så lenge de demokratiske institusjoner ikke er fullstendig nedmontert. 

I Sverige allierer makten seg med pøbelen og skremmer den mistenkt antistatlige journalisten Joakim Lamotte til å trekke seg fra journalistikken. I England bryr de seg ikke og arresterer journalister ved høylys dag, stikkord skulle være unødvendig, men for de som nettopp har koblet seg på nevner vi Assange og Robinson.

I Australia arresterer politiet journalister som kritiserer regimet, de blir puttet inn av hensyn til deres «egen sikkerhet». Politiet down under kan gå ganske voldelig frem for å sikre en journalists «sikkerhet»:

Respekt for iranske kvinner! 

Hold ut. Det gjenstår mange temaer. I Iran er kvinner mere utsatt for at de har hår på hodet, enn svenske barn er for voldtekt, seksuell nedverdigelse og mishandling. Takk til Mina Bai: 

Tilbake til hjemlige forhold

Videoen under viser en sketsj der Trine Skei Grande iført bjørnekostyme visualiserer hvorfor hun trakk seg fra rikspolitikken. Unggaltene hadde rett og slett fått mer enn de hadde kapasitet til, de var utslitt og tok ut siste rest av manndom på aggressivt vis:

Les også:

Trine Skei Grandes over­grep bør løftes igjen og igjen

Været er politisk:

Omtalen av været er politisert og skal tjene fortellingen om klimaendringer. Det som i halve befolkningens barndom var sommertemperaturer å glede seg over, skal vi nu føle skyld for. Det illustreres med like brunrøde farver som ideologien bak.

 

Sarah Haider opprettet @ExmuslimsOrg som søker å normalisere religiøs dissens og hjelpe eks-muslimer å forlate religionen ved å knytte dem til støttenettverk. Hun har gjort seg tanker om islamofobi og retten til å kritisere sin tidligere religion:

Donald Trump hører liksom med på Twitter

I USA har Elon Musk gjort seg til uvenn med Donald Trump. Han synes visst han er blitt for gammel:

Men Trump holder temperaturen oppe:

Selv om Elon Musks Twitter-deal gikk i vasken, var det en lise å se hvordan den fikk venstresiden til å klikke:

Dette begynner å bli mye på en gang, men vi har liksom ikke lyst til å slutte. I kladden ligger det stoff om Argentina, Kina, Panama, Armenia, New Zealand, Italia, Frankrike, Tyskland, Mozambique, woke, abort og Norge. Orker du litt mer? Neivel. Men ok, da.

Først litt fransk temperament

Over hele verden reiser mennesker seg sakte mot agendaen. Voldsomme protester mot stigende mat- og bensinpriser i Frankrike:

Dette er så stygt at man håper det er noe annet enn det ser ut som:

Italienerne feirer at globalist-regjeringen resignerer:

Vi ser ikke bort fra at tyskerne må utsette det grønne skifte for ikke å fryse stumpen av seg til vinteren:

Så litt woke

Det kommer mye moro ut av de woke-greiene. Her møter vi en sort kvinne fra motstandsbevegelsen som ikke aksepterer å være de hvites stakkarslige, undertrykte offer:

Jommen var det godt at Titanic sank for nitti år siden og ikke idag:

Ikke dårlig å bli årets kvinne etter bare å ha vært kvinne et par år:

Hva kan man si? Helst ingen ting om man vil beholde jobben:

Menn er ikke kvinner. I Document-redaksjonen er det et legitimt standpunkt:

At det skjærer seg innimellom er en liten pris å betale for den gode forvirring:

Til sist, eller i alle fall på tampen: Enda godt man ikke gjør bindende yrkesvalg som åtteåring!

Et kort besøk i Kina (det må det vel være) før vi avslutter med en sveip innom vårt eget land:

Norge

Dagbladet, er det ikke de som er alltid foran? Enhver tvil må vel nu være fjernet:

Kjerstin Braathen står på sitt. Folket må justere forbruket sitt:

Og så er det statsministeren. Han spiller sjakk på do:

Ord for dagen:

Einstein: «Intellektuelle løser problemer, genier forhindrer dem.»

Takk for denne gangen, Document-lesere er bedre informert. Gi beskjed så vi finner et format for twitter-spalten.

Les også

-
-
-
-
-
-
-
-
-

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.