Kommentar

Per Sandberg nådde ikke opp i kampen om en lederjobb i Nordre Land kommune. Bakgrunnen hans i norsk politikk viser seg å være alt annet enn en gyllen billett inn i arbeidslivet. Det er ikke bare et problem for Sandberg. Kanskje er det også et demokratisk problem?

Det ble nylig kjent at Per Sandberg hadde søkt jobb som avdelingsdirektør for samfunnsutvikling og drift i Nordre Land kommune. Det er i utgangspunktet en type jobb som kan virke skreddersydd for personer med bakgrunn fra topp-politikken, spesielt når det er snakk om en som har vært statsråd.

Ikke noe flyttelass for Sandberg

Men det ble ikke noen flytting til Nordre Land for Per Sandberg med samboer denne gangen. For ifølge Oppland Arbeiderblad var det Kai Slagsvold Hekne som ble ansatt. Han kommer fra jobb som konstituert kommunalsjef for samme sektoren i Stange kommune. Det var visstnok ni søkere til jobben, hvorav flere hadde bakgrunn fra liknende stillinger/virksomhet.

Det er all grunn til å tro at jobben dermed ble besatt av en godt kvalifisert person, og at Sandberg tapte i en prosess basert på normale, relevante utvalgskriterier. Nordre Land kommune blir fornøyd, Kai Slagsvold Hekne blir fornøyd.

Men Per Sandberg er muligens ikke like fornøyd.

For man skulle kanskje trodd at Nordre Land kommune ville jublet over at en person med Sandbergs bakgrunn fra politikkens øverste nivå ønsket å flytte til Dokka og bli kommunebyråkrat der. Det er neppe hver dag en tidligere minister og toppolitiker banker på døren og vil ha jobb i kommunen.

Mange ble antagelig litt forbauset da han ikke nådde opp. For andre igjen var det helt som forventet. I realiteten var kanskje Sandberg sjanseløs?

FrP-bakgrunn – ikke akkurat gull verdt

Å ha bakgrunn fra politikken er en døråpner på mange områder i samfunnet. Fylkesmannsjobbene er en historie i seg selv. De har i praksis vært forbeholdt tidligere partitopper og blitt fordelt etter «uskrevne lover» blant partiene. Per Sandberg var nevnt som aktuell kandidat til fylkesmannsposten i det nye Trøndelag-fylket, men skal ikke ha ønsket å søke.

For tidligere politikere finnes det nok av andre muligheter, i offentlig administrasjon, i interesseorganisasjoner osv. Politisk bakgrunn anses som verdifullt i arbeidslivet. For som regel er politikere drevne forhandlere, de behersker kompromissets edle kunst, og ikke minst kan de en del om å samle støtte for saker og prosjekter. Det er egenskaper som er gull verdt i mange sammenhenger.

Men det er ikke likegyldig hvor man har sin politiske bakgrunn. Jo tettere en person er på sentrum i politikken, jo mer «spiselig» blir vedkommende gjerne med tanke på ansettelse. Man oppfattes lettere som kompatibel med de fleste miljøer og organisasjoner.

Bakgrunn fra Arbeiderpartiet/Venstre/SP/Høyre er som regel uproblematisk i så måte, faktisk også KrF. Fartstid i SV og Rødt viser seg også «greit», og er i tillegg ofte et pluss i en del NGO-er, i pressen osv. Eksempelvis er en organisasjon som Amnesty i stor grad bemannet med tidligere SV-ere, mens påfallende mange nøkkelpersoner innen presse og kulturliv har bakgrunn fra Rødt (eller forløperen AKP).

MDG-folk vil heller ikke møte all verden av motstand. Hvem vil vel ikke ha «grønne tanker» inn i sin organisasjon, nå som alle snakker på inn- og utpust om hvor «bærekraftige» man er / skal bli?

Så gjenstår FrP.  Har man sin bakgrunn herfra, anses man lett som «kontroversiell», og det kan bli reist kritiske spørsmål internt om en ansettelse. Stigmatisering og fordommer om «rasisme», «dårlig menneskesyn» osv. ligger snublende nær for en del mennesker som selv liker å fremstå som «inkluderende og romslige».

Å si at man sympatiserer med FrP, er derfor generelt neppe noe smart karrieretrekk verken i jobbintervjuer eller i lunsjdiskusjoner i kantina. Er man allerede profilert som FrP-er, som Sandberg, kan det bli et blylodd å trekke på i jobbsøkingen etter endt politisk fartstid.

I PR- og lobbyselskaper som First House, Gambit osv. ansettes det systematisk folk med politisk bakgrunn, og her er de fleste partier representert. Også FrP. Eksempelvis er Siv Jensens tidligere statssekretær Ole Berget nå seniorrådgiver i First House. Tidligere fremadstormende FrP-er Lars Erik Grønntun har steget til global leder for Gambit. Men her er det snakk om et lite antall jobber.

Hjelper ikke å kjøre vannscooter i Charterfeber

For Per Sandberg og andre ressurssterke personer med FrP-bakgrunn kan det rett og slett bli vrient å få den typen jobber man reelt sett er kvalifisert for. Det er muligens et problem for demokratiet. Mennesker kan la være å følge sin politiske overbevisning, av frykt for reduserte muligheter i arbeidslivet. Dette er imidlertid neppe noe verken msm-pressen eller fagbevegelsen mister nattesøvn av.

Men det må sies: Det hjelper neppe Sandberg noe særlig at han for tiden ser ut til å prøve å komme seg med på flest mulig mer eller mindre fjollete reality-programmer på tv. Hva i alle dager er planen bak dette?

Det kan ikke ses bort fra at denne deltakelsen var direkte ødeleggende for ham i prosessen i Nordre Land, selv om det aldri vil innrømmes åpent av noen. I kommunehuset på Dokka så man kanskje ikke for seg at deres nye avdelingsdirektør for samfunnsutvikling nærmest kom kjørende på vannscooter direkte fra programmet Charterfeber på TV3?

Det er bare å følge spent med videre.

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.