Kommentar

Mens partiledelsen er opptatt med å bortforklare Støres formue, reiser Trond Giske med en gammel campingvogn på egen valgturne i Trøndelag og nordover. Man skal være naiv for å tro at det handler om årets kommunevalg.

En ting er sikkert: Trond Giske har noe på gang. Noe er i gjære, og han har for vane å tenke stort. Ingen må innbille seg at han har siktet stilt inn på jobb som rådmann eller mening representant i et kommunestyre. Giske har alltid hatt et stort og fett mål: Han vil helt til topps. Han har i tillegg noe å revansjere – nemlig hvordan han ble behandlet av sine tidligere lederkolleger i partiet.

Krisen i nord

I dag opplever Arbeiderpartiet en katastrofal utvikling, ikke minst i den nordlige landsdelen. Velgerne skaller av, særlig til Senterpartiet og SV / Rødt.

Noe av forklaringen kan være at nåværende partiledelse har en svak appell til velgerne i nord. Den velutdannede, velpolerte og velsituerte Støre fra Oslo vest er lysår fra det tradisjonelle, litt barske, folkelige AP-idealet man ønsker seg på de kanter av landet. Der vil man helst ha en leder med træler i hendene, en som kan sjette sjøbein i sjarken eller svinge en hakke i gruva.

Heller ikke den ene nestlederen, Hadja Tajik, har klart å bli noen favoritt blant AP-velgere i landsdelen. Det samme må sies om den andre nestlederen, Bjørnar Skjæran, enda han er fra Lurøy i Nordland. Med tanke på at Skjæran er nestleder i Arbeiderpartiet, har han så langt vært forbausende anonym. Han ligner mer og mer på en nødløsning man raskt måtte ty til i det Giske ble skjøvet ut i kulden. Kort sagt, Arbeiderpartiet sliter i nord, antagelig mer enn noensinne.

Spørsmålet er: Hva kan gjøres med det? Hva og hvem må til for å gjenreise partiet i den delen av landet – og dermed kanskje i hele landet?

Og løsningen på det hele heter…?

Her har trolig Trond Giske sett sin store mulighet. Ikke bare har han tanker om hva som er svaret.

Han mener antagelig at han ER svaret.

Nå har Giske lagt ut på tidenes merkeligste valgturne. I sin fars gamle, slitne Volvo stasjonsvogn kjører han alene fra Trøndelag og nordover. På slep har han en liten, rødmalt campingvogn.

«Æ reise no rundt og skape god stemning», sier han med et smil til TV2.

Ingen kan ta fra Giske at han har sjarm og et vinnende vesen, når han bare vil.

Vogna er prydet med partiets valgkampslagord. For på overflaten er hensikten med Giskes turne å «støtte lokale ordførerkandidater» i kommunene oppover, noe han tydelig uttrykker i intervjuer.

Han dukker opp på diverse småsteder, parkerer vogna på torget, deler ut roser, og inviterer lokale partifolk inn på kaffe og en jovial prat. Kan det bli mer folkelig? Kan avstanden til fondsinvestor Støre bli særlig større?

Bygger relasjoner til neste runde

Trond Giske kan spillereglene og oppskriften. Nå skal det bygges relasjoner, «rællasjona». Han spiller rollen som oppriktig opptatt av hvordan det går med valget i de små kommunene. Men dette er nok langt nede på listen over hva han innerst inne tenker på.

«Vi må løfte det lokale. Litt for mange synes det er litt for lang avstand mellom makta og folket», sier han til TV2, og man kan formelig se en hel landsdel nikke enig i det.

Det er disse strengene han nå spiller på for å skape kontraster mellom «lokale, folkelige» Giske, og «makta i Oslo» (dvs. millionær Støre & akademiker Tajik). Giske spiller brikkene i posisjon.

Tiden jobber for Giske. Det kommer nye landsmøter i Arbeiderpartiet. Der skal det stemmes over nye ledere, ny statsministerkandidat. Man må etter hvert bli enige om hvem som skal overta etter Jonas Gahr Støre, hvem som kan få partiet ut av den bakevja det er ført inn i. Spørsmålet er om det blir ved første eller andre landsmøte fra nå.

Det blir avgjørende for Arbeiderpartiet å demme opp for fallet i distriktene, særlig i nord. Da er det naturlig å se etter en leder med folkelig appell og lokalt engasjement. Man trenger en som kjenner distriktene og har venner der, en som i tillegg har erfaring fra øverste nivå i politikken. Det er også en fordel å være på venstresiden i partiet, og ha en god tone med fagbevegelsen. Det kan stagge velgerflukten mot SV og Rødt.

Det er som en stillingsannonse skrevet med tanke på Trond Giske.

Joda, Me-Too-affæren spøker fortsatt i bakgrunnen. Den forsvinner ikke så lett. Kanskje blir den helt ødeleggende for et comeback. Men folk glemmer og tilgir, ikke minst i politikkens verden. Det har skjedd større snuoperasjoner før, og Giske har fortsatt stor støtte i  eget parti .

En del av bildet er at Arbeiderpartiet lider av en akutt mangel på fremtidige lederkandidater. Man opplever en historisk tørke med tanke på mulige frontfigurer. Et blikk på den tidligere «talentfabrikken» AUF bekrefter dette. Der er det null å håpe på, nivået kunne ikke vært lavere.

Giske får neppe noen enkel vei tilbake – kanskje blir det rett og slett umulig.

Men det er liten tvil om at han er i gang med forsøket. Campingvogna ruller, kaffen er varm og go´praten går.

 

«Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!