Sakset/Fra hofta

 

Det skulle komme titusener, det ble antydet opp mot 100 000. Men det ble bare snakk om noen ytterst få tusen. Det «kraftfulle klimabrølet» ble mest av alt en litt stakkarslig påminnelse om det banale nivået norsk politikk nå befinner seg på.

Pressen har hausset opp denne «folkelige markeringen» i ukevis. NRK viste seansen minutt for minutt i (uutholdelige) timer før selve «brølet» skulle runge. Det var «historie» man skulle være vitne til. I stedet ble det en nesten ubegripelig tynn og vassen affære.

Det var angivelig ventet at 100 000 mennesker skulle møte opp. Man skal legge godvilje til for i det hele tatt å få det til å bli et par tusen. Men i kjent stil når det handler om demonstrasjoner for «gode» saker, klarer trolig en svært velvillig presse å fremstille det som en «massiv mengde mennesker» og overdrive tallet betydelig.

Aftenposten kan opplyse at en kilde i politiet mener det var «6000–8000» til stede. Det er i beste fall et meget sjenerøst tall, gitt hva man så på plassen der. Uansett temmelig langt unna de spådde 100 000.  I forhold til forventningene må det kalles en ren fiasko.

Langt unna de spådde 100 000 fremmøtte. 

Denne typen «nøyaktighet» i prognosene er for øvrig nokså betegnende for hele den såkalte klimakampen. Det meste er overdrevet. Spådommer viser seg å være fullstendig oppblåste. Vrøvlet råder.

Fra podiet som var rigget foran Stortinget, ble det holdt den ene «appellen» etter den andre. Sjelden eller aldri i norsk politikk er det ytret så mye banalt tøv fra en talerstol, til et publikum som i så liten grad er i stand til å vurdere hva som egentlig foregår.

Her var det samlet en gruppe bestående av små barn, noen ungdommer, pluss enkelte lett bortkomne voksne (kanskje foreldre, eller lærere?). Det kunne til forveksling ligne på det hylende publikummet som er samlet for å se på musikkshowet VG-lista en gang i året.

Forskjellen var bare at her hadde ikke temaet sitt utspring i en håndfull enkle og fengende popsanger. Tvert imot var det hele basert på avansert vitenskap – som atmosfærefysikk, kjemi, geologi og andre, beslektede disipliner. For det er dette klimaendringer faktisk handler om, og ikke en haug med banale, lettvinte slagord av den typen barn skriver på plakater.

Hvor stor andel av et publikum bestående av 10–12-åringer er i stand til å vurdere innholdet i påstander basert på kompliserte naturvitenskapelige mekanismer? Hvor mange politikere er i stand til det?

Nå demonstrerte heller ikke den lange raden av talere under den langdryge forestillingen direkte imponerende innsikt i noe som helst av hva dette temaet er fundert på. Man begrenset seg til å ramse opp det som må være en uslåelig norgesrekord i floskler og fraser av typen «vi har et felles ansvar», «vi må stå sammen», «det haster», «vi må handle nå», «det er vår framtid». Alle var dessuten «stolte» over å være med på dette tøvet.

Initiativtaker til forestillingen er en person ved navn Even Nord Rydningen

Han har ifølge VG «jobbet» fulltid med dette påfunnet helt siden april i år, og blant annet livnært seg med å spise mat fra søppelcontainere. Det gir skikkelig «cred».

«Jeg satt alene i sofaen og var litt redd for dette gigabeistet av en utfordring som klimaendringene er. Jeg skrev en Facebook-oppdatering og var sånn «hei, skal vi lage en partipolitisk uavhengig megamarkering», hvorpå fetteren min var sånn «JA! Veldig god idé», og derfra ballet det på seg», forteller Rydningen til VG.

Under arrangementet holdt han selv en appell, i lett, påtatt «ungdommelig» stil, og prøvde å fremstå som en slags popstjerne. Han presterte blant annet å avlevere følgende gullkorn for evigheten:

«Krisen er over oss. Det handler om å ønske et robust og solidarisk velferdssamfunn langt inn i framtida!»

Og det kom mer: «I dag krever vi, i dag forlanger vi, i dag brøler vi. Vi skal vinne klimakampen sammen, og kun sammen».

Jaha.

Han lot til å virke svært så fornøyd med sine tirader. Andre vil kanskje mene at det var et stykke igjen til Kennedy-format over det som ble servert. Men 10–12-åringene la ikke lista fullt så høyt, og klappet fornøyd over hva den «kule klima-onkelen» kunne by på.

Om de fremmøtte kan VG blant annet berette følgende:

   «Blant de streikende er dagens konferansierer, Tina Razafimandimby Våje (16) og Even Jacobsen (14), samt appellant Agnes Granli Lægreid (14). De er enige om at klimastreik er en god prioritering.

– Den er jo ikke bare viktig for oss, den er viktig for veldig mange andre. Hvis vi gjør det vi kan her i Norge, og det er ganske mye, så vil vi være med på å påvirke klimaet og livet til andre steder i verden, sier Tina.

VG kan ellers melde at rapgruppen Gatas Parlament mener at «Kidsa har alltid rett». Så da er dét brakt på det rene.

Nå er sannsynligvis de allvitende klimabarna på tur hjem etter sin innsats for verden, kanskje de stikker en tur innom McDonald’s på veien. Noen andre (voksne?) holder trolig på med å rydde opp i rotet og søpla som pleier å ligge igjen etter slike klimamarkeringer.

Hva blir det neste påfunnet nå, tro?

Skal snart noen politikere våge å si hva de egentlig tenker om dette?

«Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!