Nytt

Reuters-reporter Alessandra Prentice blir instruert i brukt av beskyttelsesdrakt mot ebola i Butembo, Kongo. Foto: Baz Ratner/Reuters/Scanpix

To måneder gamle Lahya Kathembo ble foreldreløs i løpet av én dag. Moren døde av ebola om morgenen, og før solen var gått ned var også faren død.

Rundt 1.750 mennesker er hittil døde i ebola-epidemien i Kongo, flere tusen er smittet og Verdens helseorganisasjon (WHO) betegner utbruddet som en global krise.

Lahyas foreldre hadde vært syke i en uke, før de endelig lot seg overtale av helsearbeidere til å søke behandling, forteller naboene.

Ekteparet hadde derimot søkt hjelp hos en lokal medisinmann, overbevist om at de var påført sykdommen av folk som ønsket dem vondt og var misunnelige på den nyfødte datteren deres.

– Folk venter i det lengste med å komme til oss med syke familiemedlemmer, noe som gjør arbeidet vårt vanskelig, sier Mathieu Kanyama ved et behandlingssenter i byen Beni.

– Her er det leger, ikke tryllekunstnere, sier han.

Dør hjemme

I Beni, en by med 600.000 innbyggere, smittes nå stadig flere av den dødelige blødningsfeberen. Mange syke ligger hjemme, noe som fører til at familiemedlemmer også smittes.

Helsearbeidere går nå fra dør til dør med megafoner, i et forsøk på å forklare innbyggerne hvor viktig det er å søke hjelp ved mistanke om smitte.

– Bak hver eneste som har dødd, er det andre som er smittet, sier legen Gaston Tshapenda. Han leder myndighetenes arbeid med å bekjempe ebola i Beni-området.

Mange mennesker nekter å innse at ebola er en reell sykdom, og symptomene er til forveksling lik malaria og tyfoidfeber. Mange nøyer seg derfor med å spise smertestillende piller for å få ned feberen.

Opprørere

Sikkerhetssituasjonen i det østlige Kongo gjør det også vanskelig å bekjempe epidemien. Mai Mai-militsen og andre opprørere har gjennomført over 100 angrep mot helsesentre og helsearbeidere i år.

– Opprørsgrupper gjør at hjelpeapparatet ikke når fram til områder der det er smitte, sier kongolesiske Georges Nalenga, som er rådgiver for seksuell og reproduktiv helse i CARE.

Frykt for smitte gjør også at mange er redde for å involvere seg i forebyggende arbeid, påpeker han.

– Den eneste måten å møte dette på, er å være våken og rapportere om symptomer, holde seg til hygienerådene, ikke røre dem som er syke og la seg sjekke. Alle må delta hvis vi skal lykkes med dette, sier han.

Kvinner mest utsatt

Kvinner er aller mest utsatt for smitte, påpeker CARE.

– Fordi det forventes at de pleier dem som er syke, er kvinner nok en gang den mest sårbare gruppen sammen med barn og de med nedsatt immunforsvar, sier Nalenga, som konstaterer at dødeligheten ved smitte er på rundt 70 prosent.

Mellom 2014 og 2016 mistet over 11.000 mennesker livet etter å ha blitt smittet av ebola i Vest-Afrika, og etter at epidemien tidligere i måneden også rammet millionbyen Goma fryktes det at omfanget skal bli like stort denne gangen.

Ikke smittet

Dagen etter at lille Lahyas foreldre døde, ble de hentet av folk iført verneutstyr og gravlagt på den muslimske gravplassen i utkanten av byen.

Lahya har også fått feber, men hun er grundig undersøkt av helsepersonell som har slått fast at hun ikke er smittet av ebola.

Den lille foreldreløse jenta har nå fått plass på et barnehjem, mens naboer tar seg av den tre år gamle storesøsteren hennes.

Naboparet vil også gjerne ta seg av Lahya, men mannen er smittet av ebola. Jentas videre skjebne er derfor uviss.