Sakset/Fra hofta

Statskanalen NRK, som en gang spilte en viktig rolle som samlende kraft i et langstrakt land, har blitt et oppsplittende talerør for ulike minoriteter som forteller om seg selv og de andre. Tegning: Karine Haaland.

 

Idag har jeg delt to innlegg fra to norske med innvandrerbakgrunn, som begge kommer med solid og saklig informasjon og synspunkter på saker som angår oss alle og hele det norske samfunnet.

Jeg pleier å dele slike saker. Jeg har over tre tusen følgere og venner på Facebook. Svært mange er kritiske til ulike former for innvandring og til tilpasning til religiøs minoritetskultur.

Jeg synes det er viktig at de som følger meg får se de menneskene som har innvandrerbakgrunn og som engasjerer seg med innsikt og kunnskap, i det norske samfunnet, om saker som angår oss alle – uavhengig av klasse, klan, rase, religion, kjønn, legning.

Etnisk norske har alltid gjort dette. Det regnes som en selvfølge at en etnisk norsk gjør dette. Vi ville reagere, tror jeg, om en etnisk norsk fremmet en sak på bakgrunn av sin «gruppe» – «dette passer ikke meg – min gruppe lider under dette i det norske samfunnet».

Merkelig nok regnes dette som selvfølgelig når slikt fremsettes av en person med religiøs eller etnisk minoritetsbakgrunn. Og vedkommende ønsker å bli sett – ikke som en vanlig borger – men som en minoritet. Som representerer sin egen lille minoritet.

Facebook-venn Christian Aastorp formulerer noe svært viktig om demokratiet.

Han skriver at forutsetningene for et demokrati er at vi skal kunne representere hverandre, på tvers av rase, legning, kjønnsmessig eller religiøs tilhørighet. Vi skal ikke kun representere vår egen gruppe, men vi skal kunne representere andre. Og vi skal også kunne la oss representere av andre.

Dette er viktig.

Jeg deler derfor slike innlegg så ofte jeg kan. Og prøver å skape en motvekt til medier som NRK. Som står i en grøft og spinner sine utallige saker, innslag og sendinger hvor folk med innvandrerbakgrunn står frem og forteller om seg selv, sin minoritet og hvordan det norske samfunnet krenker dem, oppleves som fremmed, ekskluderende, diskriminerende og bedre burde tilrettelegge for nettopp deres gruppe.

Splittende uvilje, forakt, raseri overfor visse innvandrergrupper kommer ut av slikt. Statskanalen NRK, som en gang spilte en viktig rolle som samlende kraft i et langstrakt land, har blitt et oppsplittende talerør for ulike minoriteter som forteller om seg selv og de andre.

Slik har nyhetsformidlere som NRK bidratt til en «oss og dem»-situasjon i Norge. En selvforsterkende ond sirkel som avstedkommer enda mer splittelse ettersom splittelsen selv blir tatt opp og tværet på av de ulike nyhetsformidlerne selv.

I et demokrati skal vi kunne representere hverandre. Dersom vi skal kunne representere hverandre må vi ha noe felles.

Jeg prøver så godt jeg kan å være med å skape en motvekt til NRK og diverse enfoldige lokalavisers splittende og ensidige formidling av hijaber og annerledeshet, påpekning av gruppetilhørighet og fremvisning av folk som egentlig ikke har noe annet å fortelle verden at de er fra Somalia, men likevel klarer å stå opp og gå på jobb hver dag.

Jeg gjør dette ved å trekke frem folk med innvandrerbakgrunn som forteller i offentligheten om oss og hverandre, om ting som har nytte og verdi for oss alle.

Saida Begum (H), Himanshu Gulati (Frp), Shurika Hansen, Farjam Movafagh, Mahmoud Farahmand (H), Kadra Yussuf og flere.

Folk som er voksne og som kan fortelle om noe annet enn seg selv og hijabben sin.
<3

 

Kjøp Oriana Fallacis bok her