Sakset/Fra hofta

Leaset Audi A6 Avant, Brabrand, 31. maj 2019; Foto: Facebook, udsnit

Det begynner å bli merkbart mer «tull» i norsk hverdag: I natt brant fire biler på Hovseter i Oslo. Hvorfor er det ingen medier som fører statistikk over antall bilbranner i Oslo? Svaret er nok at kurven i seg selv ville gi mye av svaret: Bilbranner var nærmest uhørt tidligere.

Før ble det et stort oppstyr hvis en pyroman gikk løs og det la seg ikke før vedkommende var tatt. Nå som det er blitt mange «pyromaner» snakker man ikke om det. Hvorfor ikke? Skal vi akseptere at det streifer folk rundt som har glede av å tenne på bilene våre? Vi har politikere som plyndrer oss og pyromaner som brenner bilene våre.

Politikerne er autorisert til å sette opp bomringer hvor de vil. Dette er en form for koppskatt. Når prinsippet først er akseptert kan man skru opp avgiftene. Det avler en «pengene kommer allikevel»-holdning hos byråkratene.

Det gir seg utslag som dette:

Det største bomselskapet i Norge har tidoblet konsulentbruken på to år. En av de største utgiftene var toppsjefens tidligere kollega som ble innleid uten anbud.

Samtidig som bompengesatsene økte høsten 2017, leide direktøren for bompengeselskapet Fjellinjen Anne-Karin Sogn inn en konsulent.

Valget landet på Karen Johanne Strømstad, som fra 2000 til 2007 var kommunikasjonssjef for Sogn i Telenor-systemet, melder NRK. Kontrakten ble ikke lagt ut på anbud. (,,,)

Gjennom høsten 2017 og våren 2018 jobber Strømstad tilnærmet fulltid for Fjellinjen. På omtrent ett år har Strømstad fakturert Fjellinjen for til sammen 1,9 millioner kroner. (..)

Fra 2016 til 2018 steg konsulentbruken i Fjellinjenfra om lag 1 million kroner i året til om lag 10 millioner kroner. I 2017 og 2018 brukte selskapet sammenlagt 14 millioner kroner på konsulenter. Halvparten gikk ifølge NRK til Strømstad og to andre konsulenter. (NTB)

 

For Raymond Johansen er pengene en velsignelse. Han og byrådet kan realiere drømmer. Men politikernes drømmer er ikke folkets lenger, uansett hvor mye Raymond skryter.

– Vi har fått Operaen, Sørenga. Vi får Deichman og Munchmuseet. Vi har fjernet trafikken på Rådhusplassen og har åpnet sjøen for Oslos befolkning. Alt dette har skjedd takket være bompengene. Det hadde aldri skjedd uten, sier Johansen.

Johansen viser at pengene har gått til hodet på byrådet. Han klarer ikke skille på mine penger og dine penger. Hvorfor skal bilistene finansiere en avskaffelse av privatbilismen? De bilfrie byplanene til Ap og MDG er anti-urbane og anti-trivsel. De viser en likegyldighet for vanlige mennesker strev med å få hverdagen til å gå rundt.

Derfor slår anarkiet inn med en spesiell kraft. Folk føler at byene ikke er trygge lenger. At ingen bryr seg.

Dette er del av en trend. Hva mer har vi i vente?

Danskene opplever mye vold og brutal oppførsel i hverdagen. Episoder av typen hvor noen forsøkte å stjele en bil med våpen i Oslo.

Det er en grunn til at danskene flytter ut av og unngår ghettoene. Episoder som dette, her fra Brabrand i Aarhus:

“‘Min søn græd og råbte ’skynd dig væk, mor. Han kommer efter os’. Det var virkelig rystende,’ lyder det fra Line Brisson Skattum, da hun fortæller om episoden, der fandt sted om aftenen 31. maj i Brabrand.

… ‘Kort efter, at jeg svingede ud på J.P.Larsens Vej, blev jeg overhalet af en sølvgrå Audi. Bilen fortsatte i meget høj fart i modsatte vognbane og kørte venstre om helleanlægget ved Skovbakkevej, hvorefter den svingede til venstre og ind ad Hoffmannsvej,’ forklarer Line Brisson Skattum…

Line Brisson Skattum noterede bilens nummerplade for at melde ham til politiet. Det fik bilisten i Audien til at stige ud for at råbe grimme ting efter hende.

‘Jeg oplevede ham truende. Jeg var virkelig rystet. Jeg havde de små børn i bilen. …,’ fortæller Line Brisson Skattum, som stadigvæk virker til at være tydeligt påvirket af situationen.

Da bilisten satte sig ind i Audien igen, valgte han at køre som om, at han med vilje ville køre ind i Line Brisson Skattums bil i den side, hvor hendes lille datter sad i autostolen.

‘Han stoppede bilen, lige før han ramte ind i min,’ lyder det noget rystet fra Line Brisson Skattum. …

Alle, der bor herude, kan nok fortælle en håndfuld oplevelser, man har haft, hvor man har været helt rystet over, at folk kan finde på at køre så vildt.’”

Venstresiden og mediene har elsket å snakke om «hverdagsrasismen». Hvilket ord skal vi sette på at noen føler de har rett til å sette seg ut over alle regler på andres bekostning? Det er merkelig at mediene ikke har funnet på et ord for disse «problemene» som vokser nærmest måned for måned. Svært ofte er det mennesker av «anden etnisk herkomst» som danskene kaller det, forkortet AEH.

Trenden er tydelig og den er stigende. Men mot hvem er det Raymond retter sin indignasjon?

Byrådslederen  er sint på bompengeprotestanter. Fo leden ba han de som var mot bompenger om å la være å stemme Ap. De kunne ryke og reise.

En slik indignasjon ser vi ikke når det gjelder pøblene som brenner ned bilene, slår ned og raner nordmenn, voldtar norske jenter og endog dreper. Hva kan det komme av? Raymond blir heller på vakt. Ingen skal få komme og snakke stygt om «hans» ungdom.