Kommentar

7. mai rykket politiet ut til det som først ble omtalt som «et slagsmål med kniv mellom tre menn» i Rykkinn i Bærum. Skjermdump NRK

OSLO TINGRETT: Familiens ære ble krenket da datteren giftet seg med en mann familien ikke hadde godkjent. Da gikk far (64) og sønn (35) løs på broren til brudgommen. De er nå siktet for drapsforsøk.

Av uransakelige grunner nekter Oslo tingrett offentligheten innsyn i saken. Grunnene synes uforståelige – også for tingretten selv.

Da tingretten behandlet begjæring om fornyet fengsling 23. mai, ble Document kastet på gangen. Avgjørelsen om å lukke rettsmøtet er anket til Borgarting lagmannsrett.

Men la oss ta det kronologisk. 7. mai klokken 20.45  varsles oslopolitiet: Slagsmål på Rykkinn i Bærum. Det brukes ikke bare knyttnever. En mann blir stukket i armen, han kommer fra det uten alvorlige skader.

Knappe nyhetsmeldinger

Nyhetsmeldingene om saken var knappe. Det var vanskelig å forstå at dette var noe mer enn fyllerør:

Knivstikkingen skal ha skjedd i forbindelse med et slagsmål, og beskrives av operasjonslederen som «ikke tilfeldig».

Både den fornærmede og en av de mistenkte fikk behandling på sykehus. Fornærmede fikk stikkskader i armen, mens den mistenkte ble beskrevet som forslått.

Iversen ønsker ikke å oppgi alder på de involverte. (NTB)

«Ikke tilfeldig», sa operasjonsleder Per-Ivar Iversen. Likevel er tolkningsrommet stort. Alt som ikke er blind vold er i utgangspunktet «ikke tilfeldig».

To dager etter, 9. mai, fengslet Oslo tingrett far og sønn for to uker for angrepet og knivstikkingen på Rykkinn.

Fremdeles er det svært sparsomt med informasjon. Document ved undertegnede var til stede i forhørsretten, men dørene ble lukket.

Politiet: Forsøk på æresdrap

To uker senere ble jeg igjen vist på gangen. Men fengslingskjennelsene er offentlige, og av dem fremgår tydelig at politiet mener det er snakk om et forsøk på æresdrap.

Det eneste fornærmede var «skyldig» i, var at hans bror hadde giftet seg med «feil» kvinne, mener politiet. Kvinnens far og bror ville hevne dette. At det var broren som fikk unngjelde, skal skyldes at brudgommen selv ikke var mulig å få tak i. Etter hva Document erfarer skal de nygifte ha reist ut av landet.

Retten legger «særlig vekt på historikken i saken og foranledningen til hendelsen».

Retten mener at grunnen til at far og sønn oppsøkte fornærmede var at fornærmedes bror hadde giftet seg med siktedes datter/søster. Dette fikk far og sønn beskjed om fra sin datter/søster samme dag, ifølge kjennelsen.

«Betydningen av ære i arabisk og muslimsk tradisjon»

Problemet var at kvinnens far ikke hadde godkjent hennes kjæreste som ektefelle for henne. I sin kjennelse viser retten blant annet til «sakkyndigrapporter fremlagt i retten om betydningen av ære i arabisk og muslimsk tradisjon og hva som kjennetegner et æresdrap.»

Siktedes familie er fra Irak, i retten ble det tolket på arabisk. Retten viser til rettspraksis, blant annet to høyesterettsdommer, om betydningen av ære i kulturer fra «denne delen av verden».

«Når disse generelle uttalelsene ses i sammenheng med sakshistorikken i saken, foranledningen til hendelsen og at de siktede oppsøkte fornærmede bevæpnet med blant annet kniv finner retten at det er en sterk grad av sannsynlighet for at siktede vil begå en ny straffbar handling med strafferamme høyere enn fengsel i seks måneder dersom han løslates. Vilkåret om gjentakelsesfare er da oppfylt.»

Fengslingsmøtet i Oslo tingrett 23. mai er i gang når Document ankommer. Aktor politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby reagerer umiddelbart. Han henvender seg til dommer Christine Løvf og ber om lukkede dører.

– Privatlivets fred eller ærbarhet

– Men hvilken begrunnelse? spør Document.

Etter å ha bladd litt i sine papirer oppgir Hjort Karby domstollovens § 125 b:

– Hensynet til privatlivets fred eller ærbarhet.

Documents medarbeider gir uttrykk for forundring over at begjæringen begrunnes med «privatlivets fred eller ærbarhet». På invitasjon fra dommer Løvf sier vi det vi pleier å si: at prinsippet er at dørene i norske rettssaler skal være åpne, og at det er viktig at vi får være tilstede for å kunne fortelle offentligheten hva som foregår i retten. Den vanlige remsen.

«Det kom en journalist til salen»

Fra kjennelsen om lukkede dører:

«Det kom en journalist til salen. Aktor begjærte lukkede dører. Journalisten fikk uttale seg og det ble deretter forhandlet om spørsmålet for lukkede dører. Aktor og forsvarer uttalte seg.»

«Det kom en journalist til salen». Et fremmedelement. Hva hadde han nå der å gjøre? Kan ikke pressen overlate dette til oss jurister, liksom.

Derpå må pressens representant (kun Document var til stede) ut på gangen mens retten vurderer spørsmålet om stengte dører.

Ny begrunnelse

Når vi kommer inn igjen, får vi høre rettens beslutning og en kort begrunnelse. Dommer Løvfs begrunnelse skiller seg noe fra Hjort Kraby sin: Nå heter det at dørene lukkes av hensyn til etterforskningen (domstolloven § 125 c) og privatlivets fred eller ærbarhet (125 b).

Når kjennelsen foreligger skriftlig, viser det seg at dommer Christine Løvf har ombestemt seg. Nå er det ingen referanser til «privatlivets fred og ærbarhet» lenger:

«Retten viser til at det er klausulerte dokumenter i saken, og at det vil vanskeliggjøre etterforskningen og sakens opplysning om offentligheten får tilgang til saksopplysninger på nåværende tidspunkt, jf. domstolloven § 125 bokstav c).»

Henvisningen til klausulerte dokumenter er pussig, siden pressen aldri får se ett eneste av rettens dokumenter. Det ligger dessuten i sakens natur at hensynet til etterforskningen blir stadig mindre vektig ettersom tiden går. På dette tidspunktet hadde politiet hatt saken under etterforskning i 16 dager.

«Det vises også til sakens karakter og at hensynet til å unngå represalier for de involverte tilsier lukkede dører, jf. Rt-2013-588, jf. domstolloven § 125 bokstav b). Retten finner det på denne bakgrunn påkrevd å lukke dørene.»

Henger ikke sammen

Dommeren henviser riktignok til § 125 b og c, men nå begrunnet med «sakens karakter og [..] hensynet til å unngå represalier for de involverte».

Hvordan dette henger sammen er vanskelig å forstå. Alle involverte i denne ære/skam-saken er kjent med sakens fakta. Presseomtale vil ikke kunne gi dem informasjon de ikke allerede sitter med.

Retten vil «unngå represalier for de involverte» heter det. Det synes søkt, ja nesten naivt. Voldskarusellen er allerede igang. De involverte familiene vet utmerket godt hvem som er hvem i denne konflikten.

Kjennelsen viser til hensynet til etterforskningen, men i fengslingskjennelsene vises det til gjentakelsesfaren. Heller ikke dette er konsistent.

Demokratisk problem

To voksne mennesker gifter seg med hverandre. Kvinnens familie liker det dårlig, og far og sønn angriper en uskyldig tredjepart. De er nå siktet for drapsforsøk. Dette skal norsk offentlighet få vite minst mulig om, mener sakens parter, påtalemyndighetens Hjort Karby og forsvarer Siri Langseth.

Mens offentlighetens representant sitter på gangen argumenterer partene, som er skjønt enige – og dommeren gir dem rett.

Det er et demokratisk problem at pressen ikke er representert når noe så viktig som offentlighet i rettspleien avgjøres.

På vegne av Document anket Norsk Redaktørforening (NR) onsdag kjennelsen om lukkede dører til Borgarting lagmannsrett. NR påpeker at selv om rettsmøtet er over har saken prinsippiell interesse, og at saken dessuten har betydning for eventuelle kommende fengslingsmøter i samme sak.

 

Endret 17.06.19: I en tidligere versjon av denne artikkelen stod det at ingen journalister var tilstede ved fengslingsmøtet 9. mai. Det er nå rettet: Document var tilstede, og ble også da vist på gangen.

 

Les også