Tavle

Man trenger bare anstrenge seg litt for å oppdage at folkeaksjonene mot bompenger er Norges svar på gule vester. Det er det samme engasjementet og de samme helt vanlige menneskene. De som før drev fotballag og lokalpolitikk.

Partiene er profesjonalisert til glatt kjedelighet og vanlige mennesker som regner med at politikk skal handle om sunn fornuft, gidder ikke.

Nå gidder de, for nå har det dukket opp en sak som tvinger dem ut på gata.

Politikerne blir tatt på sengen. Det sier alt.

De får panikk og vil nå snu.

Men ikke MDG. Une Bastesen sa på Politisk kvarter imorges at bompengeaksjonene ikke var demokrati. De forsøkte å trosse vedtak gjort gjennom lange prosesser og representerte bare høylytte marginale personer. Meningsmålinger viser at de fleste vil stanse bilismen og heller reise kollektivt, sa Bastesen.

Kent Andersen har helt rett når han kaller dem klorofyllkommunister.

De har en sannhet som gir dem rett til å overkjøre alle andre. Det er en grunn til at kommunistene i Østblokken het folkedemokratier. De representerte folket som sto over folket. Det folket som bor oppe i skyene. Det er dem de røde og grønne styrer på vegne av. Det vanlige folket kan aldri få rett hvis de trosser überfolket.

Alle som opplater sin munn og trosser «überfolket» er hatske. Katie Hopkins faller i den kategorien. Hun tilhører høyrepopulistene, de som ødelegger folket. Derfor må de vekk.

Folk som Hopkins får de pene og anstendige til å gå amok. Folk som Anine Kierulf og Marit Arnstad viser plutselig at de kan bli del av en mobb.

Det gjør dem enda mer rasende.

Det forblir en gåte hvordan folk som Hopkins kan ha en slik appell hvis de er så fæle som twittermobben sier.

Selv tar vi det helt med ro og tenker at «vulgær bølle», utdelt av Bård Larsen, er en hedersbetegnelse.