Sakset/Fra hofta

Ikke akkurat tause Birgitte, men kjempeflink til å holde munn: Asyladvokat Erik Vatne snakker derimot villig vekk til NRK og Adresseavisa om sine asylsaker. Gjerne godt inntyllet i palestinasjerf.

Document ønsket å få vite status for asylsøknadene til de de to voksne og fire barna i den afghanske familien Alizada. Det kunne vi bare glemme.

I går skrev Document at Utenriksdepartementet visste at familien Alizada ikke kunne returnere til Tyrkia (hvor de bodde), men likevel fikk innvilget visum av UDI.

Alizada-familien søkte turistvisum til Norge for å delta i sin sønn Rezas begravelse på Havstein kirkegård i Trondheim i oktober i fjor. Reza var en av de to afghanske asylsøkerne som ble drept i Prinsens gate i Trondheim 17. september.

Da turistvisumet på én uke gikk ut, søkte familien asyl i Norge.

Ikke alene i verden likevel

Reza kom altså til landet som enslig, mindreårig asylsøker. Da han ble drept viste det seg at han slett ikke var alene i verden. Han hadde tvert i mot mor, far og fire søsken i Tyrkia, og ytterligere en bror i Tyskland. Som alle sammen kom til Trondheim i fjor høst.

Trondheim kommune betalte reise, kost og losji til Norge for Rezas foreldre. Det ble i tillegg samlet inn penger for å dekke reise og opphold også for fire søsken.

De to som ble drept 17. september, Reza og Nasrat, kom til Norge som enslige, mindreårige asylsøkere. Da de døde kom sannheten for en dag: Ingen av dem er enslige, tvertimot hadde de rikelig med familie.

Dette er ikke noe særsyn. For tre uker siden kom det frem at det i fjor var en tredobling i antall familiegjenforeningssaker for enslige mindreårige asylsøkere sammenlignet med 2014: Den store asylsvindelen: Rekordmange «enslige» mindreårige asylsøkere fikk familie­gjenforening

83 prosent fikk ja

I 2015 kom det 5.400 enslige, mindreårige asylsøkere (EMA) til Norge. Da ble kravene til familiegjenforening strammet inn. Effekten var beskjeden:

Tre år senere har rekordmange enslige mindreårige fått foreldre og søsken til Norge, skriver Aftenposten.

De fleste av de 1.557 familiegjenforeningssakene for enslige mindreårige asylsøkere i 2018 gjelder personer fra Afghanistan, Eritrea og Syria.

83 prosent av enslige asylbarn som søkte familiegjenforening i 2018, fikk ja. I 41 prosent av sakene kom foreldrene til Norge. I 59 prosent kom søsknene.

– Det er ikke heldig, kommenterte justisminister Jøran Kallmyr (Frp) forsiktig.

Dagen etter var han ute med et litt mer kraftfullt svar: Kallmyr reagerer på at «enslige» asylsøkere henter familien til Norge, krever svar fra UDI

– Spørsmål må stilles skriftlig

I lys av dette er familien Alizadas asylsøknad interessant, selv om den ikke representerer en familiegjenforeningssak i tradisjonell forstand.

UDI avslo familiens asylsøknad i mars. Men familien er stadig i Norge, de har anket avslaget.

Document tok kontakt med LEA Advokatbyrå for høre hvordan det gikk med anken. Da vi snakket med advokat Erik Vatne, fikk vi først dette svaret:

– Jeg ber om at du sender spørsmålet skriftlig.

– Det er greit. Det er du som har denne saken?

– Alle spørsmål må stilles skriftlig.

– Ingen kommentar

Det er noe uvanlig at en advokat ikke kan svare på slikt muntlig – og ganske særlig et enkelt spørsmål om man har riktig person i tale – men advokat Vatne fikk det som han ville. Vi sendte følgende per epost:

«Viser til telefonsamtale nyss, og ber om informasjon om status på asylsøknadene til fam. Alizada.»

Svaret fra asyladvokat Vatne kom neste dag:

«Jeg har ingen kommentarer.»

 

Kjøp T-skjorten «for en bilfri & varmere by» her


Les også