Kommentar

Hege Ulstein og Dagsavisen representerer den del av sosialdemokratiet som tror de har patent på ordet demokrati. Det er deres definisjon som gjelder og den faller tilfeldigvis sammen med at de sitter med makten. Hvilken overraskelse! Alle som utfordrer nomenklaturen er per definisjon brannstiftere som Bannon. Skjermdump av tegning av Siri Dokken.

Hvorfor var mediene så opptatt av å knuse Bannon, en gjest de selv hadde invitert? En åpenbar selvmotsigelse. De kunne jo bare latt være. Dette er en skrikende motsetning som springer en i øynene og den blir bare sterkere av å se på hva Bannon oppnådde da han kom østpå og kunne opptre med sitt eget budskap.

I Bergen måtte han konstant forsvare seg.

Bannon kommuniserer. Den som hører ham i fri dressur er ikke i tvil om at de står overfor en kapasitet. Det var ikke tilfeldig at han fikk Trump valgt. Trump-revolusjonen er den viktigste begivenhet i Vesten de siste tre år. Burde det ikke interessere oss?

Norske hovedstrømsmedier synes mer opptatt av å bekjempe ham. Er det pressens rolle? Det forekommer oss at når mediene inntar den rollen, er de dømt til å tape. Verst er NRK og TV2.

Elin Ørjasæter har en god gjennomgang i Nettavisen av hvorfor det var viktig å komme og høre på Bannon. Når norske samfunnsaktører på ramme alvor mener at man skal nekte Bannon en scene, er det offentligheten de rammer. Ikke Bannon. Det er å kreve retten til å sensurer det offentlige rom. Argumentet de bruker er det hypermoralske: Når Bannon slipper til, er det noen som blir «skadet», som tar seg nær av det.

Dagsavisens Hege Ulstein forsøker å gi no-platformingen et respektabelt ansikt. Hun spør fredag 10. mai: -Hva slags offentlighet får vi når det er mer kritikkverdig å snu ryggen til høyreekstremismen enn å gi den en scene?

Er ikke demokrati spennende nok?

Her er flere premisser skjult i et tilsynelatende humant motiv. Man må la spørsmålet synke, så ser man at det er Ulstein som vil definere hvem som er høyreekstremist og de vil hun og hennes likesinnede utestenge: Sjefstrategen til Donald Trump har ingenting i Norge å gjøre.

Ulstein ville heller hatt en journalist ved navn Carole Cadwalladr som har gravd i utviklingen etter Brexit og funnet ut at alt har vært manipulert av krefter det er vanskelig å få tak på. Javel, tenker jeg, kanskje hun kan si noe om City of London, Sentralbanken, og medlemmer av Mays egen regjering som har intrigert mot resultatet av folkeavstemningen? Jeg leser og leser før Ulstein kommer til poenget: Det er Brexit-folket har har manipulert opinonen. Folk stemte Brexit uten å vite hva de stemte på.

I sin journalistikk – og i TED-foredraget – har Cadwalladr avslørt hvordan ressurssterke, men ukjente interesser bruker Facebook til å spre falske nyheter for å manipulere velgerne og undergrave demokratiske valg. Utgangspunktet var hennes hjemby sør i Wales, Ebbw Vale, der 62 prosent stemte for Brexit. Motivene for stemmegivningen viste seg å være helt løsrevet fra fakta og virkeligheten i det gamle industristedet, men sterkt forbundet med fiksjoner og løgner om EU, flyktninger og tyrkiske innvandrere. Ingen vet hvem som står bak, ingen vet hvor mye kampanjen kostet, ingen vet hvor mange som ble eksponert. En kampanje på Facebook etterlater ingen spor. Prøver du å grave i ettertid, er alt borte. Er du ikke et mål for manipulasjonen, vil du aldri se noe av det som skjer med dine medborgere.

Mens alle vi andre har kunnet bivåne hvordan mektige krefter har plukket Brexit fra hverandre, for at den aldri skal bli iverksatt – med Corbyns Labour nå som en av de verste – påstår Ulstein at det forholder seg motsatt: Det er Brexit-folket som manipulerer. Stikk den. Ulstein taper politisk og må ty til konspirasjonsteorier og brunbeising. Hennes alternativ er EU og Acer. Parallellene til vår egen historie er slående:Norske regjeringer har undergravd resultatene av to folkeavstemninger om EU. Ulstein blir irritert over at britene vil ut. De er blitt forført. Den samme irritasjonen viste Gro. Folk forsto ikke sitt eget beste. Vi ser fremveksten av et autoritært, formyndersk, elitært sosialdemokrati.

Ulstein reagerer akkurat som Juncker og Brussel: Steng det ned, ta fra dem internett. De forgifter vannreservoaret.

Det er noe ibsensk over Ulstein.

For å gjenvinne initiativet må Ulstein ty til den verste propaganda: Bannon er fremstilt som en pyroman som kommer bærende på bensinkanner.  Han er en Fjordman king size.

Men denne type svart propaganda går ikke hjem lenger. Den er hysterisk og platt på en gang.

Det var en voldsom interesse for å høre Bannon. Ganske enkelt fordi folk lukter noe som er verdt å høre på.

Klassekampen har vist seg langt mer lydhør enn Dagsavisen og NRK/TV2. De har fokusert på det økonomiske budskapet: Arbeiderklassen har ikke blitt vinnere på globaliseringen. Det er en grunn til at ungdommen i USA, de såkalte millennials, stemmer på Bernie Sanders og Alexandra Ocasio-Cortez. Bannon tar signalene alvorlig: For to år siden var hun en ukjent bartender i New York. Nå er hun en av USAs mektigste politikere. Bannon ser det som et tegn på at demokratiet er vitalt. Det samme gjaldt oppslutningen om valget i november ifjor. Selv om Demokratene gikk frem, ser Bannon det som et tegn på vitalitet.

Men venstresiden ser det ikke slik. Den klarer ikke glede seg over at motparten går frem. Der er politikk et null-sum-spill.

Kanskje det er noe av grunnen til Bannons suksess, at han har respekt for grasrota. Det verste for demokratiet er passivitet.

Den klassiske venstre-høyre-aksen eksisterer ikke lenger. Bannon skjærer gjennom diagonalt. Hvis ikke sosialdemokrater som Ulstein og Gahr Støre begynner å få øynene opp for hva som skjer, blir de stående igjen sammen med Jean-Claude Juncker og Macron og Merkel.

Saken som toppet nyhetene mandag, var om en rumener, Emilian Tudor Jetzi, som kjørte for Bring i fem år, på slovakisk lønn og betingelser:

Bring Trucking AS er et slovakisk selskap eid av det norske statseide Bring. Det var i dette selskapet Emilian Tudor Jetzi fra Romania ble ansatt som sjåfør i. Men arbeidet hans i de seks årene han kjørte for Bring Trucking AS var aldri i Slovakia. De eneste gangene han var i Slovakia var når han sammen med tre til seks andre rumenske sjåfører ble kjørt i minibuss fra Bucuresti i Romania til Slovakia, der de ble kjørt videre til Bring Trucking sitt kontor på Kastrup rett utenfor København.

– Transporten ble organisert av Bring, og på Kastrup stod min lastebil klar, sa Jetzi til Københavns byrett der saken kom opp i midten av april, ifølge Fagbladet 3F.

Rumensk sjåfør er ansatt i slovakisk selskap, men har aldri kjørt utenfor Skandinavia. Nå krever han Bring for 2,3 millioner kroner

En dansk domstol har gått med på at han kan få føre saken sin for en dansk rett. Jetzi mener at han har krav på dansk lønn, da han alltid opererte ut fra Kastrup. Norsk fagbevegelse ville aldri godtatt en tilsvarende behandling av sine medlemmer i utlandet. Hvorfor skal vi godta at et norsk selskap behandler en utenlandsk statsborger på denne måten?

Hvis man går nærmere i saken ser man at den handler om «åpne grenser» og fri fly i praksis. Rumeneren tar jobbene fra danske sjåfører som ikke klarer å konkurrere. Og Bring vokser og overtar markedene.

Dette er fri flyt i praksis. Hvis sosialdemokratiet ikke tar et oppgjør med dette, kommer de til å tape.

Det er samme politikk som gjør at ufaglærte norske snart ikke får jobber. De er enten borte eller overtatt av utlendinger.

Hvis man lar markedet bestemme og bygger ned alle nasjonale grenser, får man slike resultater.

Det var et oppgjør med denne politikken som førte til at folk i Midt-Vesten gikk mann av huse og stemte på Trump. Jobbene var sendt til Kina.

 

 

 

Hvis du likte Bannon kommer du til å elske Katie Hopkins, like uredd og direkte, og europeisk: Hun kjenner forholdene på gateplan og hvis man skal ha en titt inn i norsk fremtid, skal man kommme og høre henne.

Kjøp billetter til Katie Hopkins her