Sakset/Fra hofta

Møte i den spanske nasjonalforsamlingens deputertkammer i Madrid. Foto: Spanias regjering / Wikimedia Commons.

Spania holder nytt parlamentsvalg førstkommende søndag, etter at statsminister Pedro Sánchez ikke klarte å få flertall for sitt forslag til statsbudsjett i februar.

Den politiske utviklingen der til lands er illustrerende for det som skjer ellers i Vest-Europa, og det spanske parlamentsvalget kan således betraktes som en slags generalprøve for EU-valgene i slutten av mai. Signalene valgresultatet i Spania sender, kan også påvirke valgstemningen ellers i Europa.

En oversikt over meningsmålingene de siste årene viser hvor kraftig det politiske landskapet i Spania har forandret seg.

Helt til for bare fem år siden var spansk rikspolitikk essensielt et duopol, der makten skiftet mellom regjeringer utgått av sosialistpartiet PSOE og det liberal-konservative folkepartiet PP, som til sammen hadde mer enn 60 prosents oppslutning, av og til nærmere 80 prosent.

Grafikk: pollofpolls.eu.

Men siden har hele tre «disruptive» krefter inntatt den politiske arenaen.

Den såkalte 15. mai-bevegelsen, som fra 2011 gjorde seg gjeldende med store demonstrasjoner mot korrupsjonen i Spania, for siden å blomstre opp igjen i 2015, hadde etterhvert tatt en politisk vending i form av det venstrepopulistiske partiet Podemos. I løpet av svært kort tid vokste partiets oppslutning til over 10 prosent, og siden har den stort sett ligget mellom 10 og 20 prosent. Ved parlamentsvalget i 2015 fikk Podemos litt over 20 prosent, men i løpet av det siste året har partiet gått endel tilbake.

Innen valget i 2015 hadde Spania også sett fremveksten av Ciudadanos (Cs), et moderne spansk nasjonalistparti som ble stiftet i Catalonia og alltid har vært motstander av den catalanske separatismen. Cs ligger for tiden rundt 15 prosent på meningsmålingene.

For bedre å se den tredje «disruptive» kraften, er det instruktivt å zoome inn på meningsmålingene det siste året:

Grafikk: pollofpolls.eu.

I dette tidsrommet har det høyrepopulistiske VOX etablert seg som et stort landsdekkende parti, en suksess som i hovedsak forklares av partiets sterke motstand mot masseinnvandringen.

Økningen i den registrerte oppslutningen om VOX tok i hovedsak slutt ikke lenge etter årsskiftet 2018/19, sannsynligvis fordi den spanske sosialistregjeringen omsider iverksetter tiltak som reduserer migrasjonen. Samtidig slutter den spanske redningstjenesten, og dermed også pressen, å rapportere like detaljert som før om den migrasjonen som fremdeles pågår.

Dette ser ut til å ha vært tilstrekkelig for at PSOE har gjenvunnet den tapte oppslutningen og beholdt sin posisjon, som de gamle sosialdemokratiske folkepartiene ellers i Europa kan misunne dem.

Men det er likevel klart at ting ikke blir som før. Sosialistene vil trenge en politisk partner for å danne regjering, men ingen peker seg klart ut. I utgangspunktet ville man kanskje tenke seg Podemos, men Podemos har utelukket å gå i koalisjon med PSOE.

Det mest sannsynlige er ikke desto mindre at PSOE regjerer videre med Podemos som en del av sitt parlamentariske grunnlag.

Denne analysen bygger naturligvis på at meningsmålingene er treffsikre. Dersom høyresiden overrasker positivt, kan det bli PP og Mariano Rajoy som må gå til Cs og VOX på jakt etter støtte.

Begge scenarier vil være ensbetydende med en form for polarisering som også ligger an til å gjøre seg ytterligere gjeldende på europeisk nivå.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.