Gjesteskribent

Den som blir utsatt for usaklige og personrettede angrep i pressen, har etter vanlig presseskikk rett til å komme med et tilsvar. Tilsvarsretten innebefatter også at svaret blir publisert på samme plattform som angrepet. Vårt Lands redaksjon publiserte mitt svar på Verdidebatt, men avviste å trykke det i avisens papirutgave fordi det inneholdt formuleringer som redaksjonen ikke likte. Det til tross for at Nesheims hadde fått plass i papirutgaven. Verdidebatt og papirutgaven er slett ikke samme plattform. Vårt Lands redaksjon bryter her med god presseskikk.

Det er bemerkelsesverdig at redaksjonen satte som betingelse for å publisere mitt svar, at jeg rettet meg etter deres krav om ta bort en formulering som verken var personlig krenkende eller usaklig på noen måte, men som berørte en problemstilling som har vært uomgjengelig ved drøfting av abortspørsmålet. Vårt Land ser her bort fra idealet om ytringsfrihet. Svært betenkelig av et medium som har ytringsfrihet som en nødvendig forutsetning for sin virksomhet.

Innlegget fra Nesheim er anført i nettutgaven av Vårt Land under overskriften: ”Jeg steiler over Bernt Oftestads arroganse over Dnks biskoper”. Det er lagt en lenke til Verdidebatt, der Nesheims artikkel er tatt inn med sin opprinnelige tittel, men under rubrikken: ”Lesetips”. Bidrag som på denne måten markedsføres og støttes av redaksjonen, vil være tilgjengelig i lengere tid. Min tekst under ”Siste innlegg” vil etter vanlig praksis snart bli fjernet. Jeg regner med at i nettutgaven av Vårt Land vil lenken til Nesheims bidrag (med anførsel av mitt navn) bli stående meget lenge. Den praksis som Vårt Land her følger, gjør det enda mer nødvendig at avisen følger vanlig presseskikk og trykker mitt tilsvar på rett plattform.

Men avisen har også ved sin praksis, tydeligvis begynt en egen polemikk mot undertegnede. Ved hjelp av nettutgaven og Verdidebatt bruker Vårt Land Nesheim som forkle for sin polemikk. At mitt navn anføres i nettutgaven, er viktig for redaksjonen. Da oppnår den å få plassert min person i et negativt fokus. Dette smaker av en usaklig kampanje mot min person, siden man samtidig overser min tilsvarsrett. Uten at den tas alvorlig, vil dette ende i personhets. Avisen bør på lederplass ta avstand fra det jeg står for på en saklig måte, for da innestår den for det som kommer på trykk. Nevnes mitt navn bør jeg få svare i avisen. Nå innestår den ikke for noe annet en dårlig presseskikk og et ”smart” forsøk på å ramme min person med Nesheim som forkle. Det er feigt. Jeg går ut fra at redaksjonen nå tar til vettet og rydder opp i det villnis den er havnet i, før dette ender i ren personforfølgelse. Det kan ikke være Vårt Land verdig?

Publisert 13. april

Postscript:

Til informasjon. Redaksjonen i Vårt land har nå publisert mitt tilsvar til Ingebjørg Nesheim i avisens papirutgave. Man har også rettet opp den urimelige behandling av mitt innlegg på Verdidebatt.

17. april