Kultur

Foto: Black Box Teater
Resett.no har fått kjeft av Faktisk.no for å ha servert sine lesere feilinformasjon om den svenske kunstneren. Feilen besto i at Resett hadde videreformidlet påstander fra Facebook om at Spånberg hadde fått 750 000 kr. av Kulturrådet for en plump og ekkel forestilling, «Digital Technology», som nå fyker rundt på nettet. Det stemmer faktisk ikke. Kunstneren hadde ikke fått en rød øre, merk dere rød øre, til denne forestillingen fra 2015. Derimot fikk han høsten 2018 den nette sum av 750 000 kr. til forestillingen «Vandrende – håp».
Nå vet vi ikke hva den nye forestillingen inneholder. Det vet heller ikke Faktisk.no, men vi kan anta at den nye forestillingen følger i det samme kloakksporet som den foregående. Her kan det passe å sitere fra prosjektbeskrivelsen i Spångbergs søknad: «En av konstens förmågor är at ge människor agens över sine liv. Det här prosjektet utforskar hur dans og koreografi som medverkandekonst kan generera agens på den medverkandes egna förutsättningar. Agens är vitalt för at skapa aktiva och transformerande dialoger i synnerhet med avseende på viktiga frågor så som identitet, jämlighet, demokrati og makt. Alla människor har rätt til konst.»
Hørt dette før? Ikke rart at Spångberg fikk napp og full pott denne gangen. Dette er jo klisje- vokabularet til alle venstreradikale kunstnere og kulturarbeider, en språklig kode som åpner pengesekken i Kulturrådet og andre offentlige kulturkomiteer. Hvis ikke søknaden din inneholder de venstreradikale ordene «identitet, likhet, demokrati og makt», så får du et spontant avslag, selv om du kan dokumentere en profesjonell, kunstnerisk innsats. Dette med dokumentasjon er viktig for Kulturrådet, men i tilfellet Spångberg har nok de kunstsakkyndige hoppet bukk over hans analfikserte forestilling «Digital Technology». Skjønt mange av de venstreradikale finner mye frigjørende identitet og makt i bakstussen.
Det er fort gjort å forveksle de sceniske forestillingene til Lars Mårten Spångberg, særlig fordi han alltid har fokus på kroppslige prosesser og radikal frigjøring. Å gni stumpen i egen bæsj sier mye om hans basale behov for politisk kommunikasjon. Det er vel det han mener med agens og dialog, noe han høyst sannsynlig vil utdype i sin neste, av Kulturrådet-finansierte forestilling. Foreløpig er det 1-0 til Faktisk.no, men bare på formens nivå, som vi sier i kunstkritikken.