Foto: Philippe Wojazer/Reuters/Scanpix

Selv om brannen i Notre Dame skulle vise seg å ha en naturlig årsak, vil den føye seg inn i rekken av katastrofer. Det begynte med 9/11 og denne datoen vokser bare i betydning. Alle senere angrep står i dens skygge.

Når brannen går sånn inn på oss er det fordi vi vet det er mulig at den var påtent. Ødeleggelsen av et unikt byggverk fra middelalderen må ha en forklaring og vi henter den ut fra den livsfølelsen som har spredt seg i Europa de senere år. Det er en følelse som myndigheter og medier ignorerer, men den er der.

Det er mulig å se Notre Dame i sammenheng med IS’ ødeleggelse av den antikke kulturarven. IS gjorde et nummer av å ødelegge sivilisasjonens ypperste verker, som om de ble provosert av at det har vært en historie før islam. Å se ødeleggelsene i Palmyra var uutholdelig. Hvilke mennesker ødelegger med viten og vilje den antikke kulturarven?

Der og da forsto vi at IS ikke bare representert en ufattelig brutalitet, men også en trussel mot selve vår identitet som strekker seg bakover. Uten disse verkene er vi fattige og IS forsto at de rammet selve sivilisasjonen.

Derfor er det ekstra opprørende å oppleve medienes og NGO’enes kampanje for å få IS-barn og mødre hjem. Det er som om de ikke husker noen ting av hva IS sto for og gjorde.  Nå skal vi begynne på nytt!

Hvor er det disse menneskene lever? Tror de at samfunn og sivilisasjon er et miljø som lever sitt eget liv, at man kan fylle på sivilisasjon som drivstoff på en tank? Det virker ikke som om ondskapen har rørt disse menneskene. De lever uberørt.

Alle sikkerhetsforanstaltningene i byene gjør noe med oss. Vi ser dem og minnes om hvorfor de er der.

Notre Dame var et ufattelig tap og et dårlig omen for Frankrike. Hele Europa kjenner slaget.

Et Europa hvis elite har vendt seg bort fra kristendommen. I stedet har de vendt seg mot islam og ønsker den velkommen. Det åpner en dobbel kløft: Både mellom folk og elite, og i forhold til folk og muslimer/islam.

Folk ser det de ser: Uroligheter i København søndag, hvor grupper av innvandrere gjør opprør mot samfunnet. Det avslørte motsetninger som mediene og politikerne forsøker å glatte over så fort de kan. Men de klarer det ikke.

Notre Dame blir som symbol på at vi mister det viktigste, at vi ikke kan beskytte det.

Det stemmer. Dagens elite klarer ikke beskytte noe som helst: Ikke mennesker, ikke troen som skapte Europa, og ikke en gang historiske bygninger.

De har mistet sansen, evnen til å forstå hva det handler om. Den har fremdeles mange europeere beholdt.

Det er vårt største håp.

Kjøp Jean Raspails «De helliges leir» fra Document Forlag her.