Sakset/Fra hofta

Et av de sikreste tegnene på den kulturelle tilbakegangen i dagens Norge er all propagandaen som tilslører og fordreier en virkelighet som er for ubehagelig å konfrontere.

Fenomenet omfatter nesten all offentlig finansiert informasjon, hva enten det gjelder offisielle meddelelser, statsstøttede medier, statsstøttede NGO-er eller rapporter fra offentlige etater.

Nyhetsbildet er det mest åpenbare eksemplet, der desinformasjonen om f.eks. Donald Trump i dag er så massiv at propagandaen bringer tankene hen på Sovjetunionen. Men dette er bare en del av informasjonslandskapet.

All offentlig virksomhet skal i dag evalueres, og det er blitt en egen kunstart å fordreie innsamlet statistikk med tanke på å gi et glansbilde av arbeidet som gjøres – hva enten det gjelder skoleresultater, kriminalitetsbildet, omsorgstjenester eller annet. Du føler deg utrygg, men propagandaen sier at du er paranoid. Løgnen gjøres til en profesjon og en livsstil.

Revolusjonen som pågår i Vest-Europa, skjer i strid med befolkningsflertallenes ønske, og den resulterer i dårligere samfunn. For makteliten som administrerer utviklingen og dens klienter, er det en ubehagelig sannhet – så ubehagelig at det er nødvendig å bekjempe den.

Den mest banale sannheten om revolusjonen er at de opprinnelige befolkningene i vårt land og våre nærområder har lav fruktbarhet, og at disse er i ferd med å erstattes av mennesker fra Afrika og Asia med større fruktbarhet. Fruktbarheten i Norge har gått konstant nedover i ti år. Men det som alle kan se hvis de bruker øynene, fremstilles i dag som en konspirasjonsteori.

Terroristen som stod bak Christchurch-massakren, hadde gitt det såkalte manifestet sitt tittelen «The Great Replacement», som svarer nøyaktig til tittelen på en bok av franskmannen Renaud Camus som nettopp omhandler befolkningsutskiftningen: «Le Grand Remplacement». For enhver som ønsker å benekte virkeligheten, er dette naturligvis alle tiders sjanse til å klistre en massemorder til fredelige og ustraffede personer som simpelthen snakker sant.

Problemet for sannhetens fiender er at de må svine til veldig mange fornuftige mennesker for å skremme befolkningsflertallet fra å erkjenne sannheten, og dermed bekjempe folkeviljen.

Den amerikanske tenketanken PEW har estimert at nesten hver tredje innbygger i Sverige vil være muslimsk i 2050 hvis dagens innvandringsnivå vedvarer. Princeton-professor Bernard Lewis regnet det som overveiende sannsynlig at Europa ville bli islamisert mot slutten av dette århundret, og Harvard-professor Samuel P. Huntington pekte på sammenstøtet med islam som den største trusselen mot verdensfreden.

Tegning: Thomas Knarvik.

Et av utslagene av kampen mot sannheten i vår egen andedam er de stadig tilbakevendende kravene om at Human Rights Service (HRS) må miste statsstøtten, nå sist fornyet av Vårt Land, Cora Alexa Døving, Abid Raja og Heidi Nordby Lunde. På dette punktet finnes det en perfekt samforståelse mellom islamisten som skriver i Aftenposten, og store deler av Høyre.

Raja beskylder HRS for rasisme, men kommer selv fra en pakistansk diaspora som er blant de mest rasistiske i landet. Det er nokså klart at han har et personlig horn i siden til en organisasjon som har avkledd hans hykleri så mange ganger.

HRS har lenge påvist at integreringen i Norge er en katastrofe, at de grisedyre og innbilt integreringsfremmende tiltakene ikke fungerer, samt at et av de verste problemene i denne sammenheng er islam.

I en kultur som har gjort løgnen til en livsstil, er det ikke plass til sannheten. Men denne kulturen er ikke enerådende. Hege Storhaugs bok om islam ble en formidabel bestselger, og forfatterinnen trakk store forsamlinger da hun presenterte sitt verk på en rundreise i Norge. Meningsmålinger viser dessuten at klare flertall i befolkningene i Norge og ellers i Europa mener at islam ikke er kompatibelt med våre verdier. Det at disse menneskene nesten ikke har noen stemme, viser at det representative demokratiet ikke fungerer i vårt land.

Men det fungerer bedre andre steder. «I think Islam hates us», sa Donald Trump i 2016. Sånn er det. I dag er han USAs president.

Siden vi står ved inngangen til påsken, er det verdt å minne om at det ikke er første gang i historien at sannheten korsfestes, også takket være maktpersoner uten kvaliteter som kun ønsker seg et komfortabelt liv. Men sannheten har det med å vinne til slutt likevel.

Den psykologiske gåten gjenstår imidlertid: Hvorfor er det så mange helt vanlige mennesker som lar seg forlede til å gi avkall på sannheten, og ender opp med å foretrekke Barabbas?

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!