Kommentar

Pelegrin Clavé y Roqué Den barmhjertige samaritan (1838) De avkristnede, for ikke å si anti-kristne, bruker den kristne barmhjertighetstanken til moralsk utpressing for å tvinge gjennom det som på sikt er en en uskiftning av befolkningen. Bare ved å maksimalisere kravet om godhet kan de holde folk i age. Inntil antall fremmede er så mange at maktbalansen tipper. 

AUF ønsker en mer liberal innvandringspolitikk og vil ta imot 35.000 kvoteflyktninger over fem år. AUF er nemlig mer moralske enn alle oss andre.

Vi lever vi i en tid der det er vanskelig å drøfte moralske spørsmål, men det er ikke til å komme forbi at dersom AUF og andre innvandringsliberale skal være troverdige, burde man ikke satt en grense på antall innvandrere. Hvis det er slik at det er mer moralsk å ta imot 35.000 flyktninger enn det er å ta imot for eksempel 25.000, så må det jo være enda mer moralsk riktig å ta imot 100.000 enn 35.000. Og slik kan vi holde på. Dersom det er slik at vår velstand gjør at vi er forpliktet til å åpne grensene, er vi ikke moralsk i mål før vi har brukt opp oljefondet og ingen ønsker å komme hit fordi de har det like greit der de er. Men den debatten er det ingen som vil ta. Prøv å send et leserinnlegg til den lokale avisa og spør de lokale politikerne hva de mener kommunens kapasitet er med tanke på antall flyktninger, og hva de vil gjøre den dagen de når det antallet. Avisa vil enten ikke sette innlegget på trykk eller så vil ingen svare på spørsmålet.

Det eneste vi får høre, er at vi er moralsk forpliktet til å ta imot.

Noe av den som gjør debatten om innvandring ekstra vanskelig, er at den liberale fløyen har klart å alliere seg med deler av kirke-Norge og dermed etablert et solid moralsk forsvar for en liberal innvandringspolitikk. Det er derfor svært krevende å stå imot presset om å åpne grensene, det er nemlig ikke særlig hyggelig å bli stemplet som ond.

I kristen tro har nestekjærligheten en solid forankring, den har formet vår forståelse av menneskeverdet og plikten til å hjelpe mennesker i nød. Den tradisjonen bør vi hverken forkaste eller overse betydningen av. Dagens liberale kristne glemmer imidlertid noen viktige premisser for tidligere tiders sosiale engasjement, og det er dens moralske forankring, kunnskapen om at gode forsett ikke alltid er nok.

Det kristne forsvaret for en liberal innvandringspolitikk utledes ofte fra versene i Bibelen som sier at vi skal be for dem som forfølger oss og elske våre fiender, samtidig som lignelsen om den barmhjertige samaritan holdes fram som et forbilde for hvordan vi skal møte utfordringene knyttet til migrasjonen.

Det er riktig at Bibelens budskap til den enkelte kristne er tydelig, men man glemmer at staten ikke er adressaten. Jesus snakket nemlig til den enkelte av oss, ikke staten. Jesus var tydelig på at vi måtte være forberedt på at noen ville hate oss, som ønsker å forfølge oss. Men samtidig utmeislet kristen tro en ny forståelse hva angår mennesket. Menneskeverdet fikk en helt ny dimensjon, livet ble hellig, og da blir det ikke rett å ofre sikkerheten for noen i den hensikt å redde andre. Da er det statens plikt til å beskytte den uskyldige mot de som forfølger dem. Det er derfor staten har voldsmonopol, eller «bærer sverdet», slik Bibelen sier. Staten skal ikke be for dem som forfølger oss, eller elske våre fiender, og det er her de liberale svikter.

Dagens liberale anerkjenner hverken nasjonalstaten eller folkets krav på beskyttelse, og hva angår den barmhjertige samaritan: Han ba aldri vertskapet ta regningen selv, han betalte alt, men kanskje viktigst av alt: Det var offeret for vold som ble tatt hånd om av samaritanen, ikke overfallsmannen. Noe å tenke på i en tid der flere tar til orde for å hente IS-terrorister «hjem» til Norge?

 

Kjøp Jean Raspails «De helliges leir» fra Document Forlag her.

Jean Raspails fremtidsroman beskriver sluttpunktet for den prosessen Europa er inne i, og med tanke på når den ble skrevet ser man hvor fort det går.