Matteo Salvini i Senatet i Roma 20. mars 2019. Foto: Yara Nardi / Reuters / Scanpix.

I en oppdatering av direktivet utstedet av Italias innenriksminister Matteo Salvini i forrige uke som forbyr skip med migranter ombord å ta seg inn i italiensk territorialfarvann, defineres Libya som en trygg havn, skriver La Repubblica.

Visestats­ministeren oppfordrer med det ledelsen i politiet, marinen og kystvakten til å «garantere libyske myndigheter den legitime utøvelsen av sitt ansvar for gjennom­føringen av søk- og rednings­prosedyrene.» Det betyr å komme migranter til unnsetning og peke på nærmeste sikre havn, åpenbart i Libya.

Salvini ser ut til å ha funnet en formell ryggdekning for sin definisjon:

I direktivet viser Salvini til et notat fra EU-kommisjonens migrasjons- og innenrikssjef Paraskevi Michou til sjefen for EU-byrået Frontex, som understreker det «fulle juridiske og operative ansvaret som Libya har for grense­kontroll og livredning til sjøs» etter Libyas ratifisering av søk- og rednings­konvensjonen.

I en kommentar sier FNs høykommissær for flyktninger at Libya ikke er å anse som en trygg havn, og at migranter ikke bør bringes tilbake dit på grunn av situasjonen i libyske interneringse­sentre for migranter.

Også EU-kommisjonen reagerer negativt på Salvinis initiativ, og erklærer at ingen skip som seiler under et flagg tilhørende en av EUs medlemsstater, har lov til å sette migranter i land i Libya.

Salvini sier på sin side at migrantene som blir fraktet tilbake til Libya, blir tatt hånd om av representanter for International Organization for Migration (IOM), som er en FN-organisasjon, hvilket etter hans oppfatning gir trygghet for at migrantenes menneskee­rettigheter respekteres.

IOM tar imidlertid avstand fra dette:

«Vi bekrefter at Libya ikke kan anses som en trygg havn, og IOM er ingen garanti for at menneske­rettighetene i landet respekteres», sier talsmann Flavio Di Giacomo. «Vi er tilstede der ilande­stigningene skjer, og vi yter hjelp på stedet, men siden blir migrantene overført til lukkede interneringse­sentre […]»

Den italienske innenriks­ministeren møter altså motbør, men sender likevel et politisk signal om at han vil bruke alle virkemidler som står til hans disposisjon, for å motvirke båtmigrasjon til Italia.