Sakset/Fra hofta

Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum.

Når Senterpartiet til helgen møtes til landsmøte på Hamar, skjer det i en tid med historisk høy oppslutning om partiet.

         Tilslutningen doblet seg fra stortingsvalget i 2013 til 2017. Med 10,7 prosent av velgerne fikk Sp det nest beste stortingsvalget i partiets etterkrigshistorie. Nå viser meningsmålingene at Sp har en oppslutning på mellom 13 og 16 prosent og nærmer seg dermed partiets rekordvalg fra 1993 med 16,7 prosent av velgerne. Dette valget skjedde imidlertid i en meget spesiell situasjon – i opptakten til EU-avstemningen.

         Senterpartiet skiftet side i 1990. Siden har partiet gått jevnt og trutt tilbake, bortsett fra EU-valget i 1993. Partiet ble overtatt av raddis-damer som Anne Enger og etter hvert Åslaug Haga og Liv Signe Navarsete. Det ga knapt kortvarig lykke.

         Det er verdt å merke seg at årene med regjeringssamrøre med et venstrelent sentrum og senere en rødgrønn koalisjon, brakte Senterpartiet ned på et historisk bunnivå. Velgerne ble så oppgitt over partiets deltakelse i Bondevik I-regjeringen at Sp i 2001 havnet på 5,6 prosent. Ved valget i 2005 var det rødgrønne samarbeidet etablert, men skapte ikke begeistring blant Sp-velgerne. Sp steg ikke mer enn til 6,5 prosent. Etter fire rødgrønne år falt partiet til 6,2 prosent i 2009 og 5,5 prosent i 2013.

         Ved stortingsvalget i 2017 var den rødgrønne regjeringen historie, og Sp steg til 10,3 prosent. Dette viser at samrøret med Ap og SV ikke ble noen suksess – verken for fedrelandet eller Senterpartiet. SV ble nesten utradert og Ap ble den store taperen.

         Dette bekrefter at kunstige koalisjoner ikke gir politisk lykke. Arbeiderpartiets egentlige leder i en tredjedel av det forrige århundre, Arbeiderbladets redaktør Martin Tranmæl advarte alltid mot dette og illustrerte forholdet med et bilde fra tømmerfløting: Stokkene følger ikke nødvendigvis den retningen hvor fløterne har lagt lensene.

         Det er når Sp følger kjernevelgernes instinkter og partiets egne oppskrifter at Senterpartiet gjør det godt. De siste par års målinger bekrefter at velgerne syns godt om Sp. Partiet fører en selvstendig kurs med klar avstand til både SV, resirkulerte kommunister og grønne illusjonister. Sp holder også Ap unna på armlengders avstand.

         Senterpartiet har truffet tidsånden og er i dag landets fremste opposisjonsparti etter at Ap gikk i koma og havnet i ustabilt sideleie. Sp har rørt ved en nerve hos mange – nær tre ganger så mange som dem som brukte partiets stemmeseddel i 2013.

         Sp er ikke lenger et bondeparti. Da ville tilslutningen ha vært 2 prosent. Partiet favner stadig videre. Partiets styrke er at det ikke ønsker å være lik sine rivaler. Det er ved å være annerledes at partiet vokser. Hvis Sp hemningsløst kaster seg inn i dansen rundt tidens gullkalver som klima og masseinnvandring, ender det i politisk fortapelse.

         Landet trenger en tydelig nasjonal stemme – mot utflagging av kontrollen med landets energikilder, mot islamisering, sentralisering, fremmedstyre og samfunnets forjævliggjøring som partiets konkurrenter dels ivrer etter, dels gjør lite for å hindre. Sp er et verdikonservativt parti – tro mot tradisjonene, men åpen for nye impulser så fremt de er til gagn for det norske folk og ikke tjener fremmede og umyndiggjørende hensyn.

         Senterpartiet har et betydelig potensial – hvis partiet tør å være seg selv, satser på bosetting og verdiskaping over hele landet og står tydelig opp for nasjonale verdier.

 

 

Støtt Document

a

Sett gjerne opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller bidra med et enkeltbeløp:

kr

Vårt kontonummer er 1503.02.49981

Vårt Vipps-nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt oss-side.