Kommentar

Gökman Tanis (37) på trikken i Utrecht, like før han begynte å skyte.

Terror i Nederland. Først en flash-nyhet, så en mangel på informasjon. Myndighetene har vært redde lenge. De har forsøkt å skape en luke mellom il-meldingen og innholdsinformasjon. Det gjaldt om å sinke publikums reaksjon.

Særlig hvis gjerningsmannen ropte Allahu Akbar. Da ble han før eller siden erklært utilregnelig. Helst før.

Christchurch endret ligningen. Nå var muligheten for motvold der. Det er et uttrykk vestlige politikere aldri ville finne på å bruke, og det er deres problem. De har hektet seg av folks følelser. De lever ikke i deres verden, deler ikke deres bekymringer, bekymringer som har vært følbare lenge.

Å kalle det motvold betyr ingen godkjennelse. Men islamsk vold utløser motvold. Det har vi lenge spådd og nå har det skjedd.

Nå har Christchurch utløst et svar. Ikke overraskende fra en av Erdogans gutter. Erdogan er en stor trussel mot freden i Europa. Han lider av storhetsvanvidd og paranoia.

Det farligste Vest-Europa kan komme ut for er en tit-for-tat-opptrapping: Ett angrep som utløser et annet. Da kan volden eskalere i rekordfart.

Vestlige politikere må ha det inn med teskje: Europeerne vil ha større sympati med sine egne enn med motparten, hvis det ikke er snakk om handlinger a la Utøya. Men terror er aldri vakkert, ganske enkelt fordi det er en spesiell type mennesker som begår dem. De liker det.

Breivik likte det, Tarrant likte det. Det er like mye psykiatri som politikk.

Det vet politikerne. Likevel later de som om disse massemorderne er representantive for en betydelig del av befolkningen, som må få spesialbehandling: De må fjernes fra internett, utestenges både sosialt, økonomisk, politisk og digitalt.

Hvis politikerne og eliten tror dette er måten å løse problemene på, tar de sørgelig feil.

De løper terroristenes ærend. De skriver eksplisitt i sine manifest at det er en slik eskalering av motsetninger de håper på. Likevel går myndighetene rett i fella.

Det er deres egne velgere de behandler på denne måten. Folk med eierskapsfølelse til landet. De vil ikke finne seg i å bli behandlet som fiender. Særlig ikke når omsorgen blir nye borgere til del som ikke akkurat lever etter «gjør den plikt før du krever din rett».

Myndighetene vet ikke hva de gjør: New Zealands statsminister Jacina Ardern sa rett etter angrepet «Dere er oss» og «han er ikke en av oss». Det er en den gamle hippie-forestillingen om det nye fellesskapet som skal leve i det nye Utopia.

Det er en illusjon som ikke tåler dype motsetninger. Man overvinner dem ved å benekte dem.

Etter Palme-attentatet sa Ingvar Carlsson «det finnes ikke noe «dem og oss», bare oss». Men det er jo en patent løgn, og det er mer løgn i dag enn noensinne.

De samme myndighetene som klynger seg til forestillingen om ett Vi, sender ut brosjyrer hvor befolkningen blir bedt om å være forberedt på en krisesituasjon: Batterier, mat, radio, stearinlys.

Det sies ikke noe om hva slags krise, og dette har skapt en visse frykt i befolkningen. Hva er det de vet som de ikke vil si?

En diplomat fra Midtøsten fortalte Document nylig at terskelen for bruk av kjemiske våpen er blitt vesentlig senket etter krigen i Syria. I Syria tar man alle midler i bruk. Europa har mottatt hundretusener fra Syria. Risikoen for at disse vil bruke «hva-som-helst» for å ramme europeere er til stede.

At dette ikke er tomt prat viser rettssaken som går i Sverige mot tre borgere av et -stan-land. De hadde samlet kjemikalier med tanke på et angrep. På svensker.

En av de tiltalte hadde bodd sammen med vedkommende som drepte for fote på nattklubben i Istanbul nyttårsaften for tre år siden.

Vi er blitt advart så mange ganger, men fortrenger informasjonen.

Jeg tør ikke tenke på hvilke reaksjoner det vil utløse, hvis noe slikt skulle skje i Europa.

Da vil den volden vi har sett fra innfødt side kunne virke som en tennsats.

Det er bare en ting folk som jobber med informasjon kan gjøre for å deeskalere situasjonen:Være mest mulig ærlig og åpen.

Noen ganger kan det være å tråkke på noen ømme tær. Men det er småtteri mot hva som kan skje ved å fortsette dagens appeasement og utfrysing av egne borgere.

Vi er blitt advart flere ganger nå.

På tide å lære.

 
 

Vipps noen kroner til Document!

Vårt Vipps-nummer er 13629