«Hvis du kritiserer fredens religion blir du sannsynligvis anklaget for hatefulle ytringer av folk som deretter vil håne og true deg på et så malende og avskyelig vis som deres febrilske innbilning tillater, likevel er det du som vil være skyldig i hatefulle ytringer. Og hvis du er så uheldig at du bor i bestemte deler av Europa, vil du også bli straffeforfulgt som en forbryter. Enhver som trodde at Danmarks erfaring med karikaturstriden kunne ha oppmuntrert landet til å skaffe seg en ryggrad, vil bli skuffet over å høre at Danmark er det siste i rekken av europeiske land som tiltaler sine egne borgere for å si sannheten om den permanente krenkelsens religion.

Denne uken står Lars Hedegaard, Trykkefrihetsselskapets president, tiltalt i Danmark for en presis henvisning til det relativt høye antall familievoldtekter i den islamske kulturen. Som de fleste vet, er vold mot kvinner og jenter en av de tingene som gjør den islamske kulturen klart lavere enn den vestlige – ikke forskjellig, men betydelig mindre sivilisert. Likevel skulle danske myndigheter ønske at folk lot som om islamsk vold mot kvinner og jenter ikke finnes, for ellers kunne de bli nødt til å gjøre noe med det, og det er det siste de vil, for det ville bety opptøyer i gatene og barrikader og brennende biler og alt annet, og dansker på reise i muslimske land kunne også bli angrepet eller drept.

De de vil heller late som om det ikke skjer og kriminalisere enhver som sier at det gjør det. Det er mye tryggere for dem å ofre sin egen befolkning for de vet at det ikke vil bli noen opptøyer og ingen vil bli drept. I denne rettssaken, som i de andre to skueprosessene som nå er underveis i Nederland og Østerrike, er sannheten intet forsvar, for dette har ikke noe med å påvise eller opprettholde sannheten å gjøre, noe rettssystemet forventes å gjøre. Det handler om å undertrykke sannheten for å gi etter for trusler om muslimsk vold, hvilket gjør det til en kulturell terrorhandling. Og det forverres av det faktum at vi ikke har hørt et ord om noe av dette i vestlige medier, den såkalte frie pressen, som ser ut til å ville holde på det som sin lille hemmelighet. Uten internett ville ikke engang noen ha visst at denne rettssaken fant sted, ei heller den i Østerrike, for den del.

Å forårsake krenkelse er nå en forbrytelse i flere europeiske land. Har ingen i vestlige medier noe kritisk å si om dette i det hele tatt? Eller er de alle for dumme eller selvgode til å innse at disse lovene også truer pressefriheten, foruten vanlige menneskers frihet til å uttrykke sin ærlige mening? En av de mest ondartede løgnene i vår tid er løgnen om at alle kulturer er like, når de klart, synlig og påviselig ikke engang er i nærheten av å være like. De er knapt på samme planet, så ulike er de. Men vi går på eggeskall når det gjelder dette i Vesten, for vi er så fulle av postimperialistisk skyldfølelse, som vi av en eller annen grunn har besluttet å betrakte som en edel dyd, og ikke som en lammende forbannelse.

Når man lar millioner av mennesker innvandre fra steder hvor de lemlester sine døtre med den største selvfølgelighet, hvor de dreper dem på flekken av en eller annen skrudd æresfølelse, og hvor voldtektsofre behandles som kriminelle, trenger du ikke være noe geni for å forstå at man kommer til å importere disse verdiene og holdningene også, en gros, med mindre man treffer mottiltak. Og det er noe vi har sviktet totalt i å gjøre i Europa. Vi har sågar oppmuntret til det ved å fremme separatismen og ghettoiseringen forkledd som vår gamle venn multikulturalismen.

Som en følge av dette er islamsk vold mot kvinner og jenter den brutale virkeligheten i Europa, og at noen bruker loven for å prøve å kvele diskusjon om dette, er ikke opplyst eller tolerant eller liberalt, det er skammelig og dumt og feigt og utilgivelig. Det er kulturell forurensning på kriminelt nivå, og hvis du bor i Europa vil barnebarna dine betale prisen, og de vil forakte deg og alle andre som lever i dag for å ha latt det skje. Vår sivilisasjon ble formet i smeltedigelen av fritt uttrykte, motstridende ideer. Det er hemmeligheten. Det er gullstandarden som gjorde oss til det vi er, og gjorde vårt samfunn til det mest avanserte i menneskehetens historie. Og vi er forpliktet til å opprettholde den standarden, uansett hva som kreves, for de fremtidige generasjoners skyld. Til tross for den flommen av rettigheter som har skylt over oss i de senere årene, har vi ikke rett til å trekke oss unna, for uten retten til å si det man mener, er alle andre rettigheter verdiløse.

Ytringsfriheten tilhører ikke denne ettergivende generasjonen av ryggesløse. Den er en like iboende og essensiell del av vår identitet som Koranen er for muslimer, og ingen har rett til å redusere eller endre den, uansett hvem som påstår at de er krenket. Enhver som insisterer på å være krenket er velkommen til å skaffe seg tykkere hud eller flytte et annet sted. Og hvis de ikke liker det, kan de dra til helvete. Og det inkluderer alle offentlige anklagere, og hesten de red inn på.

Fred. Kan jeg si det?»