Kommentar

Al Noor-moskeen på Deans Avenue i Christchurch, New Zealand. Foto: Martin Hunter / SNPA / Reuters / Scanpix.

Selv om det er mange ubesvarte spørsmål etter massakrene i de to moskeene i Christchurch, vet vi nok til å se at dette er en type hendelse vi lenge har fryktet: et massivt, velorganisert og fryktelig blodig terrorangrep mot muslimer gjennomført av en eller flere innfødte i et vestlig land.

Tanken på at et slikt massemord skulle skje, er noe som har ligget og gjæret i underbevisstheten helt siden 11. september 2001, og som har tiltatt i styrke for hvert eneste islamistiske terrorangrep mot Vesten

Nå som det har skjedd, erkjenner vi at denne utviklingen var uunngåelig.

Terrorangrepene i Norge den 22. juli 2011 overrasket oss voldsomt fordi gjerningsmannen var så sprø og Utøya et mål så hinsides forestillingsevnen. Noe som er felles, er at det foreligger et manifest i begge sakene, og tekstene ser ut til å ha likhetspunkter.

Det som har skjedd i den største byen på Sørøya i New Zealand, overrasker oss derimot ikke, dessverre, selv om vi et øyeblikk sitter en smule lamslåtte tilbake av den fullbyrdede kjensgjerningen. 40 drepte gjør dypt inntrykk, og det kunne tilsynelatende ha blitt flere dersom alle planene hadde lyktes.

Dette er et slags omvendt Bataclan, selv om det ennå er en smule uklart om hovedmannen i Christchurch hadde medsammensvorne, og for et lite, fredelig land langt unna begivenhetenes sentrum som New Zealand er det naturligvis et forferdelig sjokk.

Valget av New Zealand som terrormål er da også bemerkelsesverdig. Ikke fordi det var utenkelig at et slikt angrep kunne finne sted der, langt ifra, men fordi det likevel virket som et mindre opplagt mål enn en moské i en europeisk storby i et land med mange muslimer.

Angrepet er en beskjed fra terroristen om at muslimer ikke skal kunne føle seg trygge noen steder i Vesten, selv ikke i en av Vestens ytterste avkroker.

For terroraspiranter blant muslimer vil den beskjeden få en tolkning i samme gate: Den som vil så en tilsvarende skrekk blant folk i Vesten, kan godt finne på å velge perifere, myke mål neste gang.

Hva enten noe slikt vil skje raskt eller ei, er det ingen tvil om at et nytt mørkt kapittel åpnes i sammenstøtet mellom Vesten og islam. Sammenstøtet er over oss, og det kommer ikke til å gå over i vår levetid.

Sammenstøtet vil gjøre oss mer hardhudede, og det blir enda viktigere å beholde menneskeligheten. Israel er oss, sier Fiamma Nirenstein. I dag ble det enda litt mer sant.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps-nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt oss-side.