Gjesteskribent

Illustrasjonsfoto: Chefmbj2012 / Wikimedia Commons.

Kjære landbruks- og matminister Olaug Bollestad, det er kjempefint at du også er engasjert i ernæring på sykehjem. Jeg setter stor pris på det.

Etter å ha lest dine uttalelser til ABC Nyheter 6. mars sitter jeg likevel med et inntrykk av at det er en tydelig mangel på helhetlig tenking rundt underernæring hos sykehjemsbeboere. Nå sier du at du kommer til å tak i det. Hva legger du i det? Det er selvfølgelig viktig at du fremhever omgivelser og presentasjon, men du glemmer totaliteten i matopplevelsen. Pene tallerkener er kun en del av det.

Jeg nekter ikke for at innbydende tallerkener kanskje kan bidra til å øke matlysten blant eldre. Men det kreves en helhetlig tenkning.

Å bekjempe underernæring hos eldre er en utfordring. Som sykepleier har jeg opplevd mange eldre som sliter med få i seg nok mat og riktig mat. Og hva er tilstrekkelig? Det er mange faktorer som skal være på plass for å bekjempe underernæring hos eldre. Kalorier er én ting, men det skal også være en balanse mellom næringsstoffer (vitaminer, mineraler, væske etc.). Bollestad, som sykepleierkollega savner jeg din kunnskap her. Derfor har jeg valgt å kommentere det du sier. Jeg håper du kommer til å reflektere over det.

Ulike legemidler kan ha bivirkninger som kan føre til at man får mindre matlyst. Det er viktig at sykepleiere og leger samarbeider om å gå gjennom pasienters medisinering for å finne andre legemidler som kunne passe bedre. Videre kan sykepleiere ta i bruk andre verktøy, som f.eks. å kartlegge ernæringsstatus, følge opp og dokumentere. Dette krever planlegging, at man arbeider smartere og at man er villig til å samarbeide på tvers med andre kolleger og utveksler kunnskap.

For meg bør det være naturlig å følge opp ernæringsstatus som en forlengelse av den medikamentelle behandlingen på sykehjem. Man skal ikke se bort fra at pasienter kan ha fått forkortet liv pga. manglende nærings- og væsketilførsel.

Ofte hører jeg mennesker som forteller at det ikke er nok bemanning på sykehjem eller i hjemmetjenesten. Derfor har man ikke tid til å sette seg sammen med beboer, slik at man kan følge opp hva de spiser. I hjemmesykepleien opplever vi gang på gang hvor liten tid pleierne har til å sikre at de stakkars eldre får tilstrekkelig ernæring. Hjemmesykepleierne må ha tid til å følge opp eldre som bruker en evighet på å få i seg maten. Enkelte demente glemmer å spise, og når det ikke er en sykepleier tilstede som har tid til å sikre matinntaket, er det rett og slett et system som ikke virker godt nok. Konsekvensen er at mange blir underernærte.

Som det kommer frem i artikkelen hos ABC Nyheter, kan selv små ting bety mye. Det er jeg enig i. Presentasjon er en viktig del av et innbydende måltid. Men det går lengre enn pene tallerkener. Maten må være delikat, pent lagt opp, dufte godt, være næringsmessig balansert og ikke minst smake godt.

Flere kommuner bruker sentralkjøkken, hvor maten tilberedes i storkjøkken, pakkes og sendes ut til institusjoner hvor den senere blir varmet opp. Det er som regel bedre enn ferdigmat fra frysedisken i butikken, men fortsatt langt fra den kvaliteten man kan oppnå hvis maten tilberedes lokalt. Med kjøkken på hver institusjon kan kosten bli riktig sammensatt, og ikke minst tilpasset hver enkelt. For eksempel for pasienter med dårlige tenner. Vi skulle ønske at du tok tak i problemstillingen på en mer helhetlig måte, kjære landbruks- og matminister. Mange små ting kan bli gjort hvis man bruker hodet og jobber smartere.

Jeg har nevnt tiltak som gjennomgang av medisiner samt å ha bedre tid til brukerne. Det første krever kompetanse hos de ansatte. Jeg mener at ethvert sykehjem bør å gå en runde hos de ansatte og kartlegge kompetanse, både rundt legemidler og ernæring. Det er viktig at arbeidsgiver sørger for å heve faglig kompetanse. På denne måten kan de ansatte være bedre rustet til å kartlegge ernæringbehovet hos brukerne.

Men det kreves også holdningsendring. Mat er ikke bare til for å overleve, det er for å leve. Når pleiere og leger har denne holdningen, vil de bli mer bevisst på å gjennomføre tiltakene. Kanskje man blir mer kreative og finner på små ting man kan gjøre. For eksempel bake kake eller lage boller.

Et annet godt tiltak vil være å ansette ernæringsfysiologer ved sykehjemmene eller i kommunene.

Men for at kommunene skal kunne gjøre dette, trenges det penger til formålet. Heldigvis har regjeringen gitt bevilgninger til matløft. Pengene skal gå til en rekke formål som nevnt ovenfor, ikke bare pene tallerkener og fine servietter.

 

Kjøp alle tidsskriftene fra Document Forlag her!