Gjesteskribent

Helsetjenesteaksjonens første varslerbrev handlet om hvordan dagens system degraderer pasienter til et middel for å nå helseforetakets økonomiske mål. Vårt andre varsku handler om hvordan det er å arbeide i helsesektoren.

Kanskje har du hørt at personellmangel gjør at operasjoner må utsettes, pasienter får mindre pleie enn før og at pasientene må skrives ut fra sykehusene før det er forsvarlig? Når det forholder seg slik, burde fagfolk i hvert fall bruke arbeidstiden på det de er utdannet til. Det får de ikke:

  •   Spesialsykepleiere med fem års høyskoleutdannelse settes jevnlig til renhold, som å vaske kjøleskapet og tømme søppelbøtter, i stedet for å behandle kritisk syke.
  •   Sykepleiere i sykehjem må gjøre kjøkkentjeneste i stedet for å vurdere medikamentbruk, stelle sår og være til stede hos døende. Renholdsarbeidere og kjøkkenpersonale er rasjonalisert vekk.
  •   Fysioterapeuter i sykehjem blir satt til rutinemessige pleieoppgaver i stedet for rehabilitering.
  •   Sykepleiere i sykehus bruker store deler av dagen på å ringe og sende telefaks til

    kommunene som ledd i et svarteperspill om å bli kvitt pasientene.

  •   Fastleger må bruke tid på dialogmøter, også ved opplagte sykmeldinger som ved

    amputasjoner og lammelser. Om legene prioriterer andre oppgaver fremfor slike møter, kan

    de straffes økonomisk.

  •   Sykehusleger mister verdifull tid på å lete etter prøvesvar i dataprogram som ikke fungerer

    og på telefonkøer. Sekretærene er rasjonalisert vekk.

  •   Da sekretærene måtte slutte, ble de erstattet med et dikteringsverktøy til 150.000 kroner per

    enhet, som ikke virker og som produserer skrivefeil som kan være livsfarlige, for eksempel

    når ord som ”ikke” uteblir. Legene må bruke mye tid på å skrive journalene om igjen selv.

  •   Sykehusleger må lete seg frem i et uoversiktlig kodeverk for at sykehuset skal få rett betaling for behandlingen. Budsjettet er knyttet til hvor flinke legene er til å skrive dyre diagnoser,

    ikke til hvor flinke de er til å behandle pasienter.

    Konsekvensene er en ineffektiv og dyr helsetjeneste der pasientene lider unødig. Dagens system tillater ikke at fagfolk bruker tiden på det de er utdannet til og motivert for. Når EU‐finansierte Health Consumer Powerhouse sier at Norge nå har verdens lengste helsekøer, bør ikke fagfolk bruke sin arbeidstid til å ta seg av pasientene?

    Helseministeren lanserer «mer ledelse» som løsningen. Hva slags ledelse? Helsetjenestens ledere er stadig mindre til stede i hverdagen. Den faglige ledelsen «på gulvet», der møtene mellom pasienter og helsepersonell finner sted, er stadig svakere. Den er ofret til fordel for ledere med ensidig fokus på økonomistyring. Tilliten forsvinner når lederne ikke forstår seg på det fotfolket skal gjøre.

    Professorene Reidun Førde og Olaf Aasland har vist at nesten halvparten av leger med pasientansvar opplever at det er «ganske eller svært moralsk stressende» at pasienter underbehandles av økonomiske årsaker. Blant leger som var sykehusledere var det bare 29 % som syntes dette var moralsk stressende. Hva sier dette om forskjellene mellom fotfolk og ledere? Lydighet oppover i systemet går ut over både pasienter og ansatte.

    Fusjonsprosessen ved Oslo universitetssykehus, som var dårlig planlagt, kostet anslagsvis 3 milliarder kroner i konsulentregninger. Det finnes ingen oversikt over hva konsulentene i Norges kommuner og sykehus koster totalt. Samtidig er budsjettet til nødvendig videreutdanning blitt redusert dramatisk slik at vi får stor mangel på f.eks. operasjons‐ og intensivsykepleiere. Helsearbeidere som møter

page1image29304

konsulenter, blir ofte slått av hvor liten innsikt de har i det feltet de arbeider med. Dersom helselederne hadde hatt kontakt med grunnplanet i sin egen virksomhet, kunne de spart seg enorme konsulentutgifter. Men ansatte som kommer med viktige innvendinger og motforestillinger, blir avvist og beskyldt for å ha «manglende endringskompetanse».

Vi ser en helsetjeneste som går raskt i feil retning. Penger verdsettes høyere enn menneskeliv, lydighet høyere enn sannhet og ledelsesretorikk høyere enn kompetanse. Derfor roper vi stadig høyere varsku! Mediesakene om enkelthendelser er ikke bare unntakstilfeller. De blir stadig flere. Kursen må endres. Det er på tide at våre varselrop blir hørt.

  •   Vi oppfordrer deg til å lese mer om helsetjenesten og hva tallene viser: http://helsetjenesteaksjonen.no
  •   Les også vårt forrige varslerbrev i media. Det tredje varslerbrevet følger snart
  •   Støtt vår kamp for et bedre og mer humant helsevesen med ditt klikk på

    «Helsetjenesteaksjonen» på Facebook.