Sakset/Fra hofta

Illustrasjonsfoto

Tre unge jenter fra ressurssterke Brannfjell skole skrev innlegg om #metoo i skolegården. Plutselig er det lov å snakke om et fenomen som er gammelt nytt for jentene i Groruddalen.

Saken har tatt av i media – og plutselig er begrepet akseptert og godkjent; «metoo i skolegården». Diskrimeringsombudet takker Ea, Ellisiv og Ella for deres modige innlegg i Aftenposten. Jentene fra Brannfjell skole i Oslo beskriver et seksualisert språk i skolegården der jenter på ungdomsskolen får slengt kommentarer som «hore», «pulbar», «slut», «billig» og «fitte» etter seg.

Det er selvsagt bra at de tre 14 år gamle jentene både tar opp tematikken og skriver innlegg i Aftenposten; de senere års russelåter forteller vel oss at fenomenet med seksualisert og sjikanerende språk overfor jenter er utbredt over det ganske land. Det er vel liten tvil om at også jenter på Brannfjell skole på Østkantens vestkant Ekeberg kan få slengt seksualiserte kommentarer etter seg og ha andre negative «metoo» opplevelser.

Det er likevel nokså underlig at dette plutselig får så stor oppmerksomhet først nå i 2019, jentene stiller også med egen parole i årets 8. mars tog i Oslo. «Hore» og «slut» har vel vært daglig kost i skolegårdene mange steder på Oslos østkant i årevis. Det er vel rimelig velkjent for de av oss som har kjennskap både til skoler øst og vest i Oslo; forekomsten av både seksualisert språk og voldelige hendelser – fra tidlig barneskolealder – er langt mer vanlig på mange av østkantens skoler. Og de seksualiserte kommentarene; de rammer ofte etnisk norske jenter.

For ni år siden fortalte den gang 16-årige Mari om sine opplevelser på en skole i Groruddalen til Klassekampen. Mari byttet skole fordi hun ble mobbet; mobbet fordi hun var hvit. «Hviting, potet og hvitost» var skjellsord som ble brukt. «Hun er i ferd med å «ta tilbake» norskheten sin, og gleder seg over å kunne være blond uten å samtidig stemples som «hore» og «billig»», sto det svart på hvitt i Klassekampen i 2010. «Jeg har blitt kalt hore så mange ganger at jeg er blitt immun,» fortalte Mari til avisen.

I artikkelen fra 2010 kan vi også lese intervju med den svenske forskeren Maria Bäckman som hadde gjort en etnografisk feltstudie i en drabantby sør for Stockholm, der etnisk svenske – for ti år siden – utgjorde ca. 20 prosent av befolkningen. Bäckman var den første svenske forskeren som forsket på etnisk svenske som en minoritet. Den gangen var det ikke gjort en lignende studie i Norge (og antakelig finnes den fortsatt ikke). I sitt arbeid fant forskeren at etnisk svenske jenter raskt fikk «horestemplet». «Åh, kolla, blondin hora!», som en av informantene ble møtt med første skoledag på et gymnas i en innvandrerdominert drabantby utenfor Stockholm.

Ville dette ha vært mulig å skrive i Klassekampen, eller andre MSM, i 2019? Tvilsomt, slik medie- og debattklimaet har utviklet seg. Derfor er det så beleilig at de tre jentene setter #metoo i skolegården på dagsorden i 2019 – uten å nevne med et ord hvem som rammes mest – nesten ti år etter at varslet fra 16-årige Mari kom.

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!