Sakset/Fra hofta

Bilen som gikk på diesel og bensin, ble et symbol på egoisme og miljøødeleggelser. El-bilen ble et positivt symbol. Det ville være mulig å skape et samfunn uten karbonavtrykk. De praktiske problemene brød ikke politikerne seg om. La forbrukerne betale. Nå bringer historier om kobolt og Kongo dårlig nytt. Null-utslippssamfunnet viste seg å være en bløff. Foto: Tyrone Siu/Reuters/Scanpix

Oljenæringen har om noe vært symbolet på velstanden Ap har bygget de siste femti år. Nå vil de unge avvikle oljeeventyret. De får støtte av Espen Barth Eide, som har skiftet beite til Davos. Derfra ser Norge annerledes ut.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er leder for Norsk olje og gass. Han har ikke råd til å hive seg på den grønne bølgen.

– Dette er helt i strid med det Arbeiderpartiet har vært tydelige på før valget og for kort tid siden, der partiledelsen har vært helt tydelige på at rammebetingelsene ligger fast, sier Schjøtt-Pedersen til NTB.

Han kaller saken alvorlig på flere plan.

– Dette er alvorlig for Arbeiderpartiet selv, fordi nesten 200.000 arbeidstakere kan bli usikre om partiet skaper uklarhet om rammebetingelsene. Men det er ikke minst alvorlig for inntrykket av stabilitet i Norge. Her snakker vi om svært store investeringer over veldig lang tid, og der beslutninger treffes langt borte, sier direktøren i Norsk olje og gass, som selv tidligere var en sentral Ap-politiker.

Jonas var først

Men Schjøtt-Pedersen glemmer kanskje at noe av det første Jonas Gahr Støre gjorde da han overtok som partileder, var å reise spørsmål om oljenæringen på AUFs sommerleir. Gahr Støre forsøkte å komme ungdommen i møte, men hadde glemt hva rikdommen bygger på. Han snakket som om han mente det. Næringslivet og LO trodde knapt sine egne ører. Støre forsto raskt at han hadde dummet seg ut.

Nå har de grønne drømmene blitt mainstream-politikk på Kontinentet. Tyskland har fått Norge innmeldt i EUs energiunion Acer. Det ville aldri gått igjennom hvis folk ble klar over hva som sto på spill. Samtidig bygger Tyskland en ny gassrørledning fra Russland til Tyskland, på bunnen av Østersjøen, stikk i strid med USAs ønsker. Tyskland har planer for Europas energi som i liten grad diskuteres. De er en blanding av grønne drømmer og maktpolitikk. Motoren er å la forbrukerne betale for en omlegging av infrastrukturen som skal gi inntrykk av at det grønne skiftet er basert på sunne økonomiske prinsipper.

Slik sett får Schjøtt-Pedersen frem galskapen i den nye politikken. Motsetningene går tvers igjennom regjeringen: Den vil ha slutt på salg av nye fossilbiler i 2025, Sverige har nylig vedtatt at fristen skal være 2030. Begge datoer er fullstendig urealistiske hvis man ser på klima og avstander. Men det hjelper ikke. Dagens politikere er smittet av cloud-teknologi. De tror virkeligheten kan bygges i «skyen».

Arbeiderpartiets ledelse må snarest avklare hva som er partiets syn her, framholder han.

– Oljevirksomheten utgjør en seksdel av Norges inntekter og 40 prosent av norsk eksport. Det har vært avgjørende for Norge at Arbeiderpartiet på den ene siden og Høyre på den andre siden har garantert for stabilitet. Det er en stabilitet som er helt nødvendig for at man skal tørre å investere. Her er det avgjørende viktig at det kommer en rask avklaring, sier han.

Pervers klimapolitikk

Men selv ikke Schjøtt-Pedersen vil kritisere klimapolitikken og det grønne skiftet. Alle partier, minus MDG, vet at uten oljen er det ikke penger til klimapolitikk. Man pumper derfor olje og gass for å få råd til å drive grønn politikk.

Det er en pervers politikk. Hvis man virkelig trodde på egne prognoser om klimakatastrofer, skulle man i det minste lage beregninger over hvor raskt man kan avvikle oljenæringen. Men det gjør man ikke. De samme politikerne som snakker varmest om klima, deler ut lisenser med den andre hånda.

Vanlige mennesker har luktet lunta, og derfor tror de ikke på dommedagsscenarioene.

Mot ny topp i 2023

Oljedirektør Bente Nyland var imidlertid klar på at fjoråret på ingen måte var begynnelsen på slutten for det norske petroleumseventyret.

– Jeg kan ikke understreke dette nok: Det er høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Produksjonsprognosene for de nærmeste årene er lovende, og oljeeventyret er knapt halvveis, sa Nyland da hun torsdag oppsummerte sokkelåret 2018 og la fram prognoser for de neste fem årene.

140 milliarder

En del av optimismen skyldes at leteaktiviteten i fjor var vesentlig høyere enn de to foregående årene. Antall letebrønner gikk kraftig opp, og det ble tildelt rekordhøye 87 nye utvinningstillatelser.

Det ble også gjort 11 nye funn av olje og gass på norsk sokkel, og fra disse ventes det at petroleumsselskapene kan utvinne 82 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Det er mer enn ressursanslagene fra funnene som ble gjort i 2015, 2016 og 2017.

I tillegg ventes det at investeringene på norsk sokkel vil øke kraftig igjen i år. Dette blant annet på grunn av utbyggingene som er i gang, med Johan Sverdrup og Johan Castberg spissen.

– Totalt ventes det investeringeri overkant av 140 milliarder kroner eksklusive leting i 2019. Det er en økning på 13 prosent sammenlignet med 2018, sier Nyland.

Spår rekordår

Tross de økte investeringene ventes petroleumsproduksjonen på norsk sokkel å gå noe ned i 2019, før den tar seg opp fra og med 2020 og beveger seg mot en ny topp i 2023, viser Oljedirektoratets langtidsprognoser. (NTB)

Norge må fortsette å pumpe olje og hente opp gass for å ha råd til innvandring/integrering og klimatiltak. Begge deler er dyre.

Ut fra det som en gang ble kalt sunn fornuft, er dette en schizofren politikk.