Kunstbilde

Bronse etter hellenistisk original, Museo Archeologico Nazionale, Napoli.

Vesuvs utbrudd i år 79 begravde byene Pompeii og Herculaneum under tykke lag av vulkansk aske, som etter hvert stivnet til tuff, og det var ikke før en gang på 1700-tallet at man gjenoppdaget beliggenheten, og utgravninger startet. Den såkalte Papyrus-villaen (italiensk Villa dei Papiri) ble funnet i 1752, og utgravninger (eller kanskje heller plyndring) startet, men ble avbrutt. Arbeidet ble gjenopptatt på 1980-tallet, og pågår fortsatt.

I denne villaen fant man et helt bibliotek med papyrus-ruller, til sammen over 1800, de fleste dessverre sterkt forkullet, men noen lar seg fortsatt tyde.

Man fant også et stort antall bronseskulpturer, både den velkjente Pseudo-Seneca, og dette mannsportrettet, der det hersker en del usikkerhet om identifikasjonen. Den greske filosof Platon er foreslått, men det kan også, ut fra andre kjente fremstillinger tenkes at det er vinguden Dionysos, av romerne identifisert med Bacchus.

De gamle greske guder var sammensatte personligheter, og Dionysos var også teatrets gud. Han opptrer i Evripides’ tragedie Bakkantinnene (Βάκχαι – Bakchai) der hans ville side fremheves. Men i bildekunsten fremstilles han som både ung og skjeggløs, og som en eldre, langskjegget mann – i noen tilfeller side om side.

På denne romerske sarkofag fra ca. 200 (Ny Carlsberg Glyptotek, København) troner Dionysos og Ariadne i sentrum, og ytterst både til høyre og til venstre finner vi den eldre Dionysos. Så at portrettet fra Papyrus-villaen fremstiller Dionysos kan ikke utelukkes.

Les også

Les også