Gjesteskribent

Angela Merkel i Marrakesh 10 desember. Foto: Abderrahmane Mokhtari/Reuters/Scanpix

Men likevel gjør vi ingenting. Det er fordi vi «paralysert» står overfor det nær utenkelige, slik jødene må ha gjort under transport fra Norge til Tyskland og videre til Auschwitz. De kunne ikke forestille seg ondskapen. Våre myndigheter, selv etter Marocco drapene, synes ikke å ha forstått den nye ondskapen. Jeg snakker nå om dem som søker islam redusert til noe som kun er oss «politisk-religiøst-begrenset», dem som fortsatt fornekter fanatismen og faren som vår sivilisasjon og gamle kultur er opp imot. Videoen med brutal mishandling og drapene av de to fottur jentene, bare fem mil fra Marrakesh i Marocco, må dessverre sees av dem som tiltror  islam lille-fingeren. Alle stortingspolitikere og ministre i Solberg-regjeringen, uten unntak, bør oppleve realitetene, slik indirekte. Jeg tør be vår statsminister føre an.

Alminnelig-gjøringen, ja denne gradvise tilvenningen til terror og umenneskelighet, den kan man ikke lenger ta avstand fra. Kristne er forøvrig også mennesker, men hundretusenvis av dem er enten muslimsk slave-gjort, mishandlet eller drept på de grusomste måter. Midtøsten er tilnærmet fordrevet for kristne, der det før var millioner; av riksmediene neglisjert. Uhyrlighetene er også Jesidiene utsatt for, noe Nobel-prisvinneren i Oslo nylig personlig bar vitne om. Vestlige EU makthavere kan ikke på rekke og rad lenger stå frem med det typiske «Dette tar vi avstand fra» – ei heller vår egen statsminister. Fordi «avstanden» er rykket dem for utfordrende nær.

Prat og alminneligheter holder ikke. Det er fullt mulig å stå opp. Det gjør øst-europeiske land med Ungarn og Polen i spissen. De har erfart og synes å forstå de ufrie inntrenger-nedsidene best. Samt at Europa kan og må reddes fra disse livsfarlige ekstremistiske realitetene som beviselig springer ut fra diverse middelalder-klaner med en undertrykkende religion, i land som lett observeres dysfunksjonelle; opprettholdt gjerne av olje-inntekter. Muslimske land holdes i sjakk gjennom ledere som Saddam Hussain og Muammar al-Gaddafi. For, uten en fast hånd og, tydeligvis uten overhengende trussel og/eller brutalitet, bryter det lett ut et meningsløst blindt helvete – av religiøs oppfarenhet. Mot slikt vil nødvendigvis norsk stoisk ro måtte tape. Det bare å fortsatt uttale «avsky og fordømmelse» gjør ingen forskjell.

Jeg er ingen rasist, men vår blå-øyet-het må dessverre vike for realisme. Erklærte islamister og hat-predikanter må straks forvises fra Norge; folket er utvilsomt i stort flertall enig om akkurat det. Moskeer bør stenges og muslimer, de som ikke greier å «bønne-be» retning Mekka hjemme i privat stue, de må heller reise hjem til sitt eget befriende miljø og nyte det lokalt. Fremmed innvandring må stoppes og statsborgerskap gjelde kun for dem født her. Tap av statsborgerskap for kriminelle innvandrere er selvsagt, samt etter dom, også for 2. eller 3. generasjons innvandrere, dersom de voldtar eller på annen grov måte forbryter norsk lov. Statsborgerskap kan og må kunne fradømmes eller som foreslått i Danmark, forbrytere lands-forvises til en øde øy.

Skrifter og tale som egger til nedkjempning av ikke-troende, med kniv eller på hvilken som helst annen måte må makuleres og forbyes. Tyskernes før-krigs-leder var stormannsgal, ikke en religiøs fanatiker, dette nevnes kun for å få frem den snikende nye invasjonsfaren og, at ekstremisme oppstår også fra venstresiden.

Regjeringen har del-skyld mht å forlede folket til godtroenhet, passivitet og/eller omfavnelse av det ukjente, det nye «mangfold» og det nå demonstrert farlige. Jeg tenker slett ikke bare på Solberg-regjeringen. Enhver statsministers har som sin først plikt å forsvare landet; ikke bare militært – det siste synes merkelig glemt. Å «lulle» de mange enfoldige alminnelige til å akseptere, heller enn å advare mot den økende islam-faren, det er å svikte sitt land. Neste generasjon kan lett bli truet til underkastelse, når integrasjonen nå tydeligvis har feilet.

Hans Rustad fikk frem realitetene med kronikken «Heller ikke Erna Solberg greier å ta drapene inn over seg» Han påminnet, og bare dager etter den ulykksalelige Marrakesh-avtalen, at asyl-søkere får flyktningestatus selv om de positivt ikke kvalifiserer. Dette må statsministeren nødvendigvis vite. Derved får alle – selv de mest usiviliserte, selv kriminelle og ufaglærte analfabeter og ikke-norsk-talende innvandrere – de får rang foran oss nordmenn, en nasjonal galskap satt i system. At vi som land går «konkurs» er minst av betydning; det verste er at vi ødelegger vårt egalitære selvstendige folkeslag. Men, når statsministeren har sett videoen fra ungjente-drapene kommer kanskje også hun på noen ikke-globalistiske tanker, eller hun trekker seg? For det er virkelig ikke holdningene og virkelighets oppfatningen til Sylvi Listhaug som er et problem.

Stortinget må fatte vedtak, ikke bare full innvandringsstopp fem år fremover, men stopp av en masse andre fremmed-privilegier. Er program må utarbeides for hjemsendelse av ikke-kontribuerende for, som et suverent land, har regjeringen overhodet ingen plikt til vettløs veldedighet på oss nasjonalisters og alles bekostning. Hvem tenker myndighetene på? Eller forsøker de allerede gjennom terrorforsker Thomas Hegghammer å svekke betydningen av den seneste utviklingen? Er «makt-eliten» igjen utrettelig på ferde, seg forsvarende allerede?

Unnskyld meg; ikke før var Marrakesh-avtalen signert, før vi skeptikere fikk rett: Tunisias innenriksminister sto frem allerede 20/12/18 og erklærte «vår returrett» av «illegale, umulige og mottatte fremmede» ikke ville bli respektert. Verden vil bedras, og blir det, ikke minst av uansvarlige politikere. Men det er ikke spørsmål om politiske tilhørighet lenger, dvs som enten sosialist eller borgerlig…Nei, nå er vi enten utopiske globalister eller realistiske nasjonalister.

Tenk og velg nå side mellom sistnevnte to kategorier, takk.

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.