Gjesteskribent

Bekymringen står skrevet i ansiktene til statsminister Edouard Philippe og parlamentarisk leder Marc Fesneau under utspørring i nasjonalforsamlingen 4 desember. Foto: Gonzalo Fuentes / Reuters / Scanpix

Frankrike opplever nå følgene av de styrende eliters grønne skifte. Folk tyr til gatene for å protestere mot de sosialt dypt urettferdige reformene som ensidig rammer fattigfolk og mennesker nederst på rangstigen.

Protestene ble utløst av urimelige avgiftsøkninger på drivstoff. Det smerter særlig folk på bygdene og i distriktene, som ikke nyter godt av parisernes subsidierte metro og andre kollektivgoder. TV-bildene har vist protestanter på Champs Elysées, men opprøret mot utbytting av fattigfolk er synlig over hele landet. Sist helg deltok bortimot 150 000. Meningsmålinger viser at tre av fire franskmenn stiller seg bak protestene.

Forfatteren Victor Hugo skrev for 150 år siden «De elendige» – om de utstøtte i datidens Frankrike. Nå er det vår tids Les Misérables det handler om. Det er de som er offer for globaliseringen, innvandringen og den politikerskapte forjævliggjøringen av det franske samfunn. Ekstraavgiftene på drivstoff var dråpen som fikk begeret til å renne over. Lave lønninger det ikke går an å leve av, økt skatt for pensjonister og forverrede levekår med svekket kjøpekraft har skapt en folkebevegelse av franskmenn i gule vester.

«Det grønne skifte» går i Frankrike som i Norge og andre europeiske land ut på å overføre mer av samfunnets felleskostnader til dem som har den dårligste evnen til å bære skattebyrdene. En større del av samlede skatter og avgifter skal betales av folk med den svakeste skatteevnen mot at de bedrestilte elitene på sin side blir favorisert.

Dette har sammenheng med en vridning av skattetrykket bort fra skatt på inntekt til økt skatt på forbruk. Det har i mange år også vært den politiske oppskriften i Norge. Makthavere bak politisk sminke av ulik farge har gitt skattelette på inntekt, men økt de indirekte skattene. Bilavgiftene er økt. Det samme gjelder strøm, bompenger og flyreiser.

Samtidig har elitene gjort det lettere for seg selv ved å favorisere elektriske biler, som er de bedrestiltes mulighet. Hørt om rengjøringshjelper som har kjøpt Tesla?

I Norge øker det offentlige forbruks andel av verdiskapingen selv med blått styre. Politikerne har så mange hobbyer å ivareta. Det koster å sponse diktatorer sør for Sahara, utvide byråkratiet og fø på fremmede som ubedt har trengt seg inn i landet.

Når skatt på inntekt og formue ikke strekker til, innføres nye belastninger. Bompenger er nå så utbredt at det er blitt en vanlig skatt. Milliardene går bare delvis til veiformål og er blitt en generell inntektskilde. For å hindre at folk får prismessig glede av strøm fra kraftverk folket selv eier, bygges utenlandskabler for å bringe strømprisen opp på europeisk nivå.

Slik tyner politikerne enda mer penger ut av folk. Det er som beskrevet i den gamle salmen «Hver gledesstund du fikk på jord betales nå med sorg».

Folk som sitter godt i det har ikke store vansker med økte avgifter, men for dem som har lite å rutte med, er belastningene ikke til å leve med. Jo mer grønn politikk, jo verre blir livsvilkårene for de svakest stilte. Det er de politiske eliters bevisste valg.

«Det grønne skiftet» er i Norge det største overgrepet mot fattigfolk siden Senterpartiet i 1930-årene foreslo å frata sosialhjelpsmottakerne stemmeretten.

Skadelidte franskmenn viser vei. Det er på tide at også nordmenn som har fått nok av de selvopphøyde politiske eliters maktmisbruk reiser seg – og tar på seg gule vester.

 

Ragnar Larsen har lang fartstid i pressen, som redaktør i Arbeidets Rett, Røros, Nordlands Framtid, Bodø og til sist Haugesunds Avis. Innimellom Nordlands Framtid og Haugesunds Avis var han i ni år banksjef i Nordlandsbanken.

 

Kjøp «Hypermoral» av Alexander Grau fra Document Forlag her!