Kommentar

Det er de landene som vil være på mottakssiden av de internasjonale migrasjonsstrømmene, avtalen i all hovedsak legger oppgaver på. Det er klart at de land som gir opphav til utvandring, er såre fornøyd med dette og vil klappe ekstra kraftig når avtalen etter planen skal vedtas ved akklamasjon i Marrakesh 10.–11. desember.

Riktignok handler ett av de 23 målene om å minimere de drivkrefter og strukturelle faktorer som tvinger folk til å forlate sitt opprinnelsesland, men her er det i hvert fall uforpliktende og luftig snakk, og i den grad det står noe konkret, lates det åpent om det er disse landene selv om skal finansiere dette. Hva gjelder omtale av den faktor som er aller mest vesentlige i denne sammenheng, den alt for høye befolkningsveksten i disse landene, glimrer denne med sitt totale fravær.

Statssjefene i disse land har så meget mer grunn til å være entusiastisk, siden det ikke bare er de stater migrantene kommer fra som slipper unna byrdene i avtalen, det gjelder også migrantene selv. Det er kun snakk om deres rettigheter, intet om at de kanskje skulle ha noen plikter. At disse rettighetene har en korresponderende prislapp som må dekkes av noen, er ikke noe tema. Vi vet hvem disse er: befolkningen i mottakerlandene.

På regjeringens nettsider uttales det:

«FNs migrasjonsplattform danner et rammeverk for videre utvikling av migrasjonshåndtering på alle nivåer. Den samler prinsipper, rettigheter og forpliktelser som følger av eksisterende folkerett, blant annet menneskerettighetene.»

Så «plattformen» sier ikke noe nytt? Den sammenfatter bare hva som allerede følger av folkeretten? Overhodet ikke.

Avtalen skisserer 23 mål («objectives»), hvert av dem med en rekke underpunkter. Til sammen fylle dette intet mindre enn 26 tekstsider. Jeg skal begrense meg her til noen av de punktene som klarest har reelle – og kontroversielle – politiske konsekvenser for et land som Norge.

Det første målet handler om innsamling av data som grunnlag for «evidence-based politics», og det skulle man kanskje ved første øyekast bedømme som noe «alle kan være enige om». Mens noe av den data-genereringen det legges opp til, vil selvsagt være av nytte for alle, men det meste handler om å finne data som kan bidra til det overordnete målet om å fasilitere migrasjon, f.eks. punkt 17 d:

Collect, analyse and use data on the effects and benefits of migration, as well as the contributions of migrants and diasporas to sustainable development, with a view to inform the implementation of the 2030 Agenda for Sustainable Development and related strategies and programmes at the local, national, regional and global levels

Datainnsamlingen skal altså vise migrantenes og diasporaenes fantastiske bidrag til «bærekraftig utvikling». Det er ikke mye plass for synliggjøring av innvandringens reelle kostnader i dette opplegget.

 

Del I

 

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» fra Document Forlag her.