Tavle

Hun ønsker seg en verden uten grenser. At Norge skal være et land uten grenser. Grenser er kalde, sier hun. Grenser stenger mennesker ute. Grenser er for grådige og egoistiske mennesker, sier hun.

Bor du i et hus? spør jeg. Bor du i et hus eller en leilighet? Er det vegger i huset ditt, og en dør?

Er du klar over at veggene og døren i huset ditt stenger meg ute?
Slik at jeg ikke får kommet meg inn og forsynt meg med hvitvinen og litografiene dine.
Er det slik vi skal ha det – at grådige egoistiske mennesker skal få beskytte hvitvinen sin og seg selv med vegger og dør!?

Siden det er trygt her i området låser du ikke døren.
Du vet at jeg ikke går inn til deg. Jeg respekterer din rett til å ha ting jeg ikke har råd til.

Fordi rundt oss er en annen grense. Vi som befinner oss innenfor er enige om at det er galt å ta andre menneskers hvitvin og litografier. En slik grense som du synes er grådig og egoistisk. En grense som du ikke vil ha, og som du kaller meg grådig og egoistisk for å ønske.
En grense som gjør det mulig for deg å ha hvitvinen og litografiene dine ifred for sånne som meg.

Hun vil ikke ha grenser, sier hun.
Hun forstår ikke at dersom hun fjerner en grense oppstår en ny. Rundt hvitvinen sin behøver hun ikke bare ha vegger, men også en mur.
En mur hun ikke vil ha rundt landet, og som slik hadde kunnet beskytte oss alle.
Istedet en grense som blir stående rundt hennes eget hus og beskytter henne selv og hennes egen hvitvin.

Hvem er egoistisk og grådig? Hvem er det som ikke vil dele trygghet og rettsikkerhet med andre? spør jeg.

Forhåndsbestill Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!