Sakset/Fra hofta

Jacline Mouraud. Foto: Facebook.

At det skulle komme til en eller annen form for opprør mot Paris-eliten fra vanlige franskmenn som er misfornøyd med dårligere levestandard, var ikke så overraskende.

At det hele skulle begynne med en protest fra bilister, kunne man derimot vanskelig ha gjettet på forhånd.

Bortimot umulig var det imidlertid å tenke seg at den utløsende faktoren for demonstrasjonene med de gule vestene skulle bli en video på fire-fem minutter postet til Facebook den 18. oktober av en totalt ukjent kvinne fra landsbygda i Bretagne.

Hjertesukkene Jacline Mouraud lot falle for en drøy måned siden, er hittil blitt sett 6,1 millioner ganger på Facebook, og delt mer enn en kvart million ganger. Jeg har et par ting å si til Emmanuel Macron og regjeringen hans, sier Jacline: Når skal dere slutte å gjøre livet surt for oss bilister? Dere mektige i de store byene har sjåfører, konstaterer hun.

Anklagen begrenset seg ikke bare til økningen i drivstoffavgiftene, men også reduksjonen i fartsgrensen på landeveiene fra 90 til 80 kilometer i timen, til de stadig flere fartskontrollene og bøtene, de stadig strengere kravene til vedlikehold av kjøretøyene og flere veiavgifter – alt sammen ting som gjør livet surt for folk i distriktene som er avhengig av bilen for å komme seg på jobb eller overhodet leve et normalt liv.

Misnøyen med alt dette (og mere til) har utvilsomt ligget latent i det franske samfunnet som et brennbart materiale. Så kanskje det var tilfeldig at gnisten som satte brannen i gang, kom fra et ukjent menneske.

Mouraud er en 51 år gammel skilt mor til tre voksne barn. Hun bor i en landsby med noen hundre innbyggere og kjører en diesel-SUV hun kjøpte for ti år siden. Etter eget utsagn lever hun på 1000 euro i måneden. Hun er musiker, praktiserer hypnoseterapi og har sans for det paranormale.

Denne i utgangspunktet komplett usannsynlige politiske skikkelsen er altså blitt en slags moderne heltinne i Frankrike: en vanlig enkel borger uten noe særlig penger som taler makten midt imot – og gir en stemme til millioner av andre i tilsvarende eller verre situasjon.

Makten i et så elitistisk samfunn som Frankrike har ikke glemt dem, den har aldri blitt kjent med dem.

Situasjonen kan vanskelig unngå å gi assosiasjoner til USA, der folk med gode jobber i storbyene i nærheten av Atlanterhavs- eller Stillehavskysten ikke vet noen ting om livet eller menneskene i alle «the flyover states» som befinner seg i mellom. Dette er tea party-bevegelsen på fransk.

De vanlige menneskenes opprør går altså som en rød tråd gjennom Vesten. Sannsynligvis er det bare såvidt kommet i gang.

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Du kan nå enkelt sette opp fast trekk med bankkort:

For andre bidragsmåter, se vår Støtt Oss-side.

 

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.