Sakset/Fra hofta

«En mer handlekraftig makt enn våre myndigheter har fått immigrere, slippe til, og satt ordensmakt og rettsvesen ut av spill i det nye landet og fratatt folk deres grunnleggende menneskerettigheter i de områdene den kontrollerer.»

I Norge kan du demonstrere for retten til abort, men ikke for retten til ytringsfrihet og religionsfrihet.

I helgen gikk tusenvis av mennesker i demonstrasjon for retten til abort på 33 steder i landet. Bare i Oslo deltok over 8000.
Men markeringene for ytringsfrihet og for Asia Bibis religionsfrihet ble avlyst av sikkerhetsmessige grunner. Trusler om voldelige represalier ble umulig for politiet å håndtere. Det ble for farlig. Angriperne ble for sterke for politiet. Det er alvorlig.

Retten til selvbestemt abort er ikke i realiteten truet, slik demonstrantene tror.

Men retten til et selvbestemt land er truet.
Når vår rett til å gjennom lov beskytte menneskerettigheter som ytringsfrihet og religionsfrihet i vårt eget land, blir angrepet og satt ut av spill, er vår rett til selvbestemt land truet.

FNs migrasjonsavtale, som nå er blitt forelagt oss, innebærer i praksis at slike trusler og angrep mot menneskerettighetene som vi ser i Norge idag, vil bli permanente og avtalefestede.

Avtalen vil på sikt ta fra norske kvinner ikke bare retten til abort, men også ta fra dem, og alle andre, retten til både religionsfrihet og til ytringsfrihet, samt de fleste andre menneskerettigheter.

Disse rettighetene vil ikke bli tatt fra oss gjennom lovs vedtak og myndigheters makt, men de vil bli tatt fra oss på samme måte som de allerede er blitt fratatt kvinner og barn, unge og homofile, i de områdene i Norge hvor myndigheter, rettsvesen og ordensmaktens evne til å beskytte menneskerettighetene er satt ut av spill, og hvor mennesker med innvandrerbakgrunn lever uten trygghet eller beskyttelse. Fratatt sine menneskerettigheter. Av «sine egne». I Norge.

Den eneste rettigheten disse menneskene – mange av dem norske statsborgere – har igjen, er i praksis retten til å oppholde seg i Norge.

En rettighet FN nå gjennom migrasjonsavtalen ønsker å sikre ikke bare for flyktninger, men for alle migranter i verden.

Det er ikke lenger retten til trygghet, frihet og beskyttelse mot vold – slik organisasjonen tidligere forfektet, men retten til å migrere, som er det FN nå istedet vil sikre for menneskeheten.

Når migrasjon allerede i praksis truer og ødelegger menneskerettighetene i de landene hvor slikt fremdeles eksisterer, slik vi ser det foregå rett foran øynene våre i vårt eget land og i andre europeiske land, betyr menneskerettighetene i realiteten null og niks for FN når de nå legger frem sin avtale om ytterligere migrasjon.

Retten til å holde markeringer for ytringsfriheten eller for religionsfrihet, har vi allerede mistet. Mange av oss har også allerede mistet sin frihet, trygghet og andre grunnleggene menneskerettigheter i Norge. Ikke fordi myndighetene gjennom lov og vedtak har innskrenket deres frihet. Men fordi trusler og vold fra en mer handlekraftig makt enn våre myndigheter har fått immigrere, slippe til, og satt ordensmakt og rettsvesen ut av spill i det nye landet og fratatt folk deres grunnleggende menneskerettigheter i de områdene den kontrollerer.

Konsekvensene av FNs migrasjonsavtale ser vi altså utspille seg rett foran øynene våre, slik det idag fungerer i enkelte områder i Norge. Vold og trusler overtrumfer lov og menneskerett.
Både for innvandrere og etnisk norske.
Dette er en virkelighet vi bør ta inn over oss.

Godtar vi FNs migrasjonsavtale, sier vi også i praksis ja til å la slik vold som vi nå ser at kontrollerer deler av samfunnet, få  lov til å eskalere og på slikt kontrollere hele samfunnet. Per idag er vi ikke lenger istand til å beskytte markeringer for menneskerettigheter,  og vi er heller ikke istand beskytte flyktninger og innvandrere mot å bli kontrollert og utsatt for vold og trusler fra «sine egne». Signerer vi avtalen vil vi ikke kunne tilby noen i vårt samfunn beskyttelse og menneskerettigheter. Hverken etnisk norske eller innvandrere, flyktninger eller statsborgere.

FN har tidligere vært forbundet med menneskerettigheter, humanisme, frihet og fredelig sameksistens.

Når FN ikke lenger representerer dette, men istedet tilbyr vold og kaos og undertrykkelse av de samme menneskerettighetene de selv en gang listet opp for oss, er det på tide at vi også takker nei til FN.

 

Forhåndsbestill Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!