Sakset/Fra hofta

Luftfoto av Dagahaley-flyktningleiren i Dadaab, Kenya, ikke langt fra grensen mot Somalia. Foto: Thomas Mukoya / Reuters / Scanpix.

FNs migrasjonsavtale har den senere tiden skapt en viss oppmerksomhet på grunn av landene som har kunngjort at de ikke kommer til å undertegne den, eller overveier ikke å gjøre det.

Samtidig har FN fremforhandlet et utkast til en annen resolusjon over et beslektet tema, nemlig Global Compact on Refugees, en global flyktningavtale som forrige tirsdag fikk tilslutning fra FNs menneskerettighetskomité. I desember skal FNs hovedforsamling ta stilling til dokumentet.

Slik tilfellet lenge var med migrasjonsavtalen, har flyktningavtalen hittil fått minimal oppmerksomhet.

Reuters skriver at USA som eneste land har kunngjort at det ikke støtter resolusjonen.

The United States was the only country on Tuesday to oppose an annual draft U.N. General Assembly resolution on the work of the U.N. refugee agency (UNHCR) because it said elements of the text ran counter to the Trump administration’s sovereign interests.

U.S. Ambassador for economic and social affairs Kelley Currie told the committee that while the United States valued much of what was contained in the resolution and an attached Global Compact on Refugees, some U.S. concerns were unaddressed.

“We regret that the resolution before us today contains elements that run directly counter to my government’s sovereign interests,” said Currie, citing references to a U.N. commitment to a global approach to dealing with refugees and migrants.

“We also have serious concerns with language … regarding alternatives to detention and the ‘need’ to limit the detention of asylum seekers,” Currie said. “We will detain and prosecute those who enter U.S. territory illegally, consistent with our domestic immigration laws and our international interests.”

Det ligger altså an til flere stridigheter omkring FNs «globale tilnærming» til bevegelsene av mennesker over landegrenser. Så hva er det denne tilnærmingen består i?

Die Welt skriver i dag om diskusjonen i FN forrige tirsdag:

Pakistans representant erklærte at landet hans er et av de største vertslandene for flyktninger. En fordeling av byrden ville være i landets interesser. Algeries representant støttet den nye pakten, det samme gjorde representantene fra Venezuela, Russland og Kongo.

Flyktningavtalen nevner «programmer for gjenbosetting» og «komplementære veier» for opptak av flyktninger i tredjeland. Hva er konsekvensene av denne pakten? Og hva er det Tyskland forplikter seg til med den?

Flyktningers rettigheter er allerede nedfelt i en rekke andre avtaler, konstaterer den tyske avisen. Men disse fordeles ikke internasjonalt i samsvar med noen global rettsorden, og de største byrdene faller på konfliktsonenes naboland.

Den vesentlige observasjonen er denne:

Flyktningavtalens anliggende er å sørge for mer utjevning.

Det handler med andre ord om en global fordelingsplan for flyktninger, hvilket bringer tankene hen på EUs forsøk på å fordele asylsøkere i unionens medlemsland.

Avtaledokumentet forkynner innledningsvis:

There is an urgent need for more equitable sharing of the burden and responsibility for hosting and supporting the world’s refugees, while taking account of existing contributions and the differing capacities and resources among States.

Kvoter med FN-flyktninger blir allerede fordelt mellom FNs medlemsland, men det er åpenbart at denne avtalen etterstreber en fordeling på langt større skala enn hittil.

Intensjonene i avtalen er stikk i strid med anbefalingene fra utviklingsøkonomen Paul Collier, professor i økonomi ved Oxford og forfatter av flere bøker om migrasjon, flyktningpolitikk og fattige land. Collier har gjentatte ganger tatt til orde for at rike land heller enn å ta imot store antall flyktninger bør investere i konfliktsonenes nærområder, slik at flyktninger kan finne arbeid der og ha kort vei hjem igjen når konfliktene er avsluttet.

Formann i den tyske Forbundsdagens komité for utviklingshjelp, Peter Ramsauer (CSU), sier at han ikke støtter flyktningavtalen, til tross for at den i likhet med migrasjonsavtalen ikke skal være rettslig bindende. Migrasjonseksperter mener da også at avtalen vanskelig kan være helt uten bindinger for Tyskland, skriver Die Welt.

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Du kan nå enkelt sette opp fast trekk med bankkort:

For andre bidragsmåter, se vår Støtt Oss-side.

 

Bestill Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!