Nytt

Theresa May på vei ut av døren i Downing Street 10 i London for å kunngjøre regjeringens enighet om utkast til brexitavtale den 14. november 2018. Foto: Toby Melville / Reuters / Scanpix.

Storbritannias statsminister Theresa May har kastet hansken. Nå blir det opp til de folkevalgte i Parlamentet å avgjøre om avtalen med EU skal leve eller dø.

Sent onsdag kveld ble det klart at den britiske regjeringen støtter utkastet til brexitavtale som er forhandlet fram mellom EU og Storbritannia.

Dermed lyktes statsminister Theresa May med det mange tvilte på at hun ville klare, nemlig å vinne fram i regjeringen. Etter at ministrene hadde diskutert utkastet i rundt fem timer, kunne May åpne døra til 10 Downing Street og fortelle de frammøtte journalistene at det var oppnådd enighet.

– Vi har hatt en lang, detaljert og lidenskapelig diskusjon, oppsummerte hun.

– Men jeg mener bestemt at dette avtaleutkastet var det beste som kunne forhandles fram.

Motstand i Parlamentet
Enigheten er likevel ikke mer enn en etappeseier for May.

I dagene og ukene som kommer, må hun nemlig også klare å overbevise Parlamentet i London. Der er raseriet allerede rødglødende hos alt fra konservative EU-motstandere til nordirske unionister, skotske nasjonalister og opposisjonspolitikere fra Labour.

Det betyr at det kan bli svært vanskelig for regjeringen å sikre flertallet. Samtidig går spekulasjonene høyt om mulige mistillitsforslag og mytteriplaner mot May.

Toppmøte i vente
Fra EU-kommisjonens side fastslås det derimot at det nå er oppnådd «avgjørende framskritt» i forhandlingene med Storbritannia.

Det betyr at alt er duket for et ekstraordinært toppmøte der stats- og regjeringssjefene møtes for å ferdigstille og gi sin offisielle velsignelse til avtalen. Det er ventet at dette møtet nå vil finne sted den 25. november.

EUs forhandlingsleder Michel Barnier gjør det likevel klart at han ikke tar noe for gitt. EUs forhandlere følger den politiske dragkampen i Storbritannia tett, forteller franskmannen, som mener onsdagens gjennombrudd er starten på en avgjørende fase i forhandlingsløpet.

– Jeg vet at det fortsatt er en lang vei å gå, og at det fort kan bli vanskelig å garantere for en velordnet uttreden, sier han.

Detaljert avtale
Selve avtaleutkastet ble offentliggjort like etter kunngjøringen fra May.

Utkastet er 585 sider langt og inneholder detaljerte bestemmelser om vilkårene for Storbritannias skilsmisse fra EU, deriblant hvilke regler som skal gjelde for EU-borgere i Storbritannia og briter i andre EU-land, og hvor mye penger Storbritannia skal bidra med til EUs budsjetter.

Det er også enighet om en 21 måneder lang overgangsperiode etter skilsmissen. Den skal løpe fra Storbritannia trer ut av EU den 29. mars 2019 til 31. desember 2020.

I tillegg har EU og Storbritannia lagt fram en sju sider lang skisse til en politisk erklæring om hvordan det framtidige forholdet dem i mellom skal se ut.

Irsk problem
Men den store bøygen i forhandlingene har vært ordningen for irskegrensa.

Der er forslaget at britene skal bli værende i EUs tollunion inntil videre hvis ingen annen løsning kommer på plass. Dette, kombinert med enkelte særbestemmelser for Nord-Irland, skal etter planen sikre at det aldri blir nødvendig med nye kontroller på grensa mellom Irland og Nord-Irland, noe som regnes som avgjørende for å verne om den nordirske fredsprosessen.

Men løsningen vil også bety at Storbritannia blir bundet til store bunker med lover og regler vedtatt i Brussel.

Det store spørsmålet er nå om dette er noe britiske folkevalgte kan leve med.

(©NTB)

 
 

Bestill Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!