Kultur

Theodor Storm, fotografi i Schleswig-Holsteinische Landesbibliothek, Kiel (fotograf ikke oppgitt).

Som ung og fremadstrebende tyskstudent, leste jeg i forne dager novellen Immensee (1849) av Theodor Storm. Nå, som gammel og tilbakeskuende pensjonist, leser jeg den igjen og fascineres på nytt av dens språklige skjønnhet, dens mesterlige oppbygning og dens noe sentimentale innhold.

Noen vil nok finne dette innholdet uaktuelt og nostalgisk, men de omfattende omtalene på internett tyder på at det har dagsaktualitet for andre. Novellen er for øvrig blitt filmatisert to ganger, i 1943 og i 1989.

I tysk litteraturhistorie har Immensee fortsatt en plass, og boken inneholder ubestridelig to dikt av høy kvalitet, Lied des Harfenmädchens som av mange regnes til det ypperste innen tysk lyrikk, og Meine Mutter hat’s gewollt. Disse to diktene har imidlertid ikke tiltrukket seg de helt store komponistene.

Så får den enkelte leser og lytter selv avgjøre om dette stoffet har nåtiden og fremtiden for seg, eller om det tilhører en forgangen tid!

Theodor Storm: Immensee

Novellen forteller om Elisabeth og Reinhard, to barn som vokser opp sammen og som nok skulle hatt hverandre til slutt, men som aldri fikk hverandre. Dertil bidro på avgjørende vis både Elisabeths mor og Erich, den tilkommende ektemannen. Erichs gods ligger ved innsjøen Immensee og derav novellens navn. Immensee er sammensatt av Imme (bie) og See (innsjø), altså Biesjøen, og det henspiller på fliden og aktiviteten på stedet.

Novellen finnes i sin helhet hos Gutenberg/Spiegel

Et kort innholdsreferat ligger her.

Ignatz Waghalter: Lied des Harfenmädchens – Tekst: Theodor Storm

Reinhard forlater Elisabeth for å studere i utlandet. En dag befinner han seg på et vertshus. Der er også en vakker zither-spillende pike med et sigøyneraktig utseende. Reinhard fascineres av henne og hennes «vakre, syndige øyne». Hun synger teksten nedenfor og ønsker at han skal bli hos henne, men nølende går han sin vei. Mange år senere treffer han henne igjen ved Immensee. Da er skjønnheten hennes borte, hun er kledd i filler og stirrer på ham med sinnsforvirrede øyne. Det blir bare et kort møte, og mens hun går bort, synger hun den samme sangen. Ordene Sterben, ach sterben / soll ich allein forutsier Reinhards skjebne.

Lied des Harfenmädchens – Harpepikens sang

Heute, nur heute /………. / I dag, bare i dag
Bin ich so schön; /……….. / er jeg så vakker;
Morgen, ach morgen /… / i morgen, akk i morgen
Muß alles vergehn! /….… / må alt forgå!

Nur diese Stunde /………/ Bare denne stunden
Bist du noch mein; /…… / er du fremdeles min;
Sterben, ach sterben /… / dø, akk dø
Soll ich allein. /……………. / må jeg alene.

I novellen spiller sigøynerpiken antagelig på folkemusikkinstrumentet Volks-zither. Da Storm utgav diktet separat, ga han det en tittel som flyttet sangen fra et tvilsomt vertshus til borgerskapets fornemme salonger hvor harpen var vanlig. Derved opplevdes innholdet mer allmenngyldig.
En kortfattet og grei tyskspråklig omtale av diktet ligger her:

Bruno Walter: Meine Mutter hat’s gewollt – Tekst: Theodor Storm

Mens Harfenmädchen-diktet innholdsmessig knytter seg nært til Reinhard, så knytter Meine Mutter hat’s gewollt seg tilsvarende nært til Elisabeth. Reinhard dro bort uten å gi Elisabeth noe bindende løfte om fremtiden. Moren hennes avskriver ham som tilkommende svigersønn og leder Elisabeth inn i ekteskap med Erich. De tre flytter så til Immensee. Noen år senere kommer Reinhard dit på besøk. Der lever Elisabeth til sin mors tilfredshet i et tilsynelatende godt ekteskap med Erich. Men nå oppstår spenninger. Ved et rent tilfelle kommer Reinhard til å lese opp diktet Meine Mutter hat’s gewollt for de andre. Da senker stillheten seg. Intet kan tilføyes. Intet kan skjules. Intet kan endres. Moren har ofret sin datters lykke, og for Elisabeth og Reinhard finnes ingen felles fremtid. Reinhard forlater Immensee for alltid, og Elisabeth blir tilbake. Vi merker oss at Harfenmädchen gjør nettopp det som ønskes i denne sangen: Ach, könnt ich betteln gehen / Über die braune Heid!

Meine Mutter hat’s gewollt, /…… / Min mor har villet det slik

Meine Mutter hat’s gewollt, /…… / Min mor har villet det (slik)
Den andern ich nehmen sollt; /… / (at) jeg skulle ta den andre;
Was ich zuvor besessen, /…………./ det som jeg tidligere eiet,
Mein Herz sollt es vergessen; /… / det skulle hjertet mitt glemme;
Das hat es nicht gewollt. /………. / det har det (hjertet) ikke villet.

Meine Mutter klag ich an, /……… / Min mor anklager jeg,
Sie hat nicht wohlgetan; /………… / hun har ikke gjort vel (handlet riktig);
Was sonst in Ehren stünde, /…… / det som engang skjedde i ære,
Nun ist es worden Sünde. /…….. / nå er det blitt (til) synd.
Was fang ich an! /…………………… / Hva skal jeg gjøre!

Für all mein Stolz und Freud /…… / All min stolthet og glede
Gewonnen hab ich Leid. /……..…… / førte til ulykke for meg.
Ach, wär das nicht geschehen, /… / Å, hadde det ikke skjedd,
Ach, könnt ich betteln gehen /……/ å, kunne jeg gå og tigge
Über die braune Heid! /……………../ (hen) over den brune heden!

Theodor Storm (1817-1888) er en av de betydeligste representantene for den borgerlige eller poetiske realismen i Tyskland. Han markerer seg både som lyriker og som novelleforfatter. Selv understreker han sammenhengen mellom lyrikk og novellekunst (Meine Novellistik hat sich aus der Lyrik entwickelt). Det hevdes at noen av novellene er blant de fineste i tysk litteratur. Fortellingene hans er oversatt til flerfoldige språk, og mange av dem er blitt filmet.

Illustrasjon av Margaret og Helen Maitland Armstrong for en engelsk oversettelse av Immensee, utgitt av A. C. McClurg & Co, Chicago 1907.

Ignatz Waghalter (1881–1949) var en polsk-tysk komponist og dirigent av jødisk avstamning som ble født i Warzawa. 17 år gammel kom han til Berlin, og like før Anschluss flyktet han til USA. I årene etter krigen var komposisjonene hans ikke lenger helt etter de «modernes» smak. Han er lite kjent i våre dager, men nå tyder et og annet på at hans musikk får økt utbredelse.

Bruno Walter (1876-1962) ble født i Berlin, men forlot Tyskland i 1933 for å unnslippe Det tredje riket, ble fransk statsborger i 1938 og slo seg ned i USA året etter. Han regnes som en av historiens største dirigenter. Mindre kjent er han som komponist selv om verkene hans fortsatt oppføres. Heller ikke han komponerte helt i den «moderne» stilen og måtte ta følgene av det.