Sakset/Fra hofta

Luksusflyet Sukhoi Business Jet som Zambias president kjøper for 400 millioner kroner. Flyet har soverom med dobbeltseng og egen bar for presidenten og hans gjester. Foto Sukhoi

President Edgar Lungu i Zambia har kjøpt et luksusfly for om lag 400 millioner kroner. Zambia har gjennom et halvt århundre vært en av Norges største mottagere av bistand.

Landet, som er et av verdens aller fattigste hvor over 70 prosent av befolkningen ifølge Wikipedia lever i fattigdom, har de siste 50 årene fått 15 milliarder kroner i bistand fra Norge, omregnet til dagens kroneverdi.

Det gjør Zambia til den femte største mottageren av norsk bistand de siste 50 årene, skriver Aftenposten.

Regjeringen Solberg økte bistandsbudsjettet med 7,1 prosent til 37,8 milliarder kroner i det nylig fremlagte statsbudsjettet. Kristelig Folkeparti og Venstre var svært tilfredse. Ingen av dem – hverken regjeringen eller noen andre – snakket om hva pengene skulle gå til. Det var økningen man feiret.

Norge har pøst ufattelige summer inn i Zambia. Fra 1964 har landet vært en av de fem største mottagerne av norsk bistand. Innsatsen har ikke skapt varige spor, skrev Bistandsaktuelt i fjor. Derimot fikk presidenten Lungu i fjor bygget seg en villa for 35 millioner kroner i Swaziland, ifølge News24.

«Komfort, ytelse og luksus», lover flyprodusenten, som eies av den russiske stat. Prisen på 400 millioner er langt høyere enn et standard Sukhoi-fly fordi den zambiske presidenten ønsker spesialdesignet interiør. Foto Sukhoi

Norge har brukt over 15 milliarder 2017-kroner på å bygge demokrati og bekjempe fattigdom i Zambia. Likevel leder Lungu et land hvor 15 prosent av barna er undervektige fordi de ikke får nok mat, ifølge FN.

De siste årene er bistanden trappet ned, og fra neste år gir ikke Norge lenger bistand til Zambia, men fortsetter støtten til frivillige organisasjoner som opererer i landet med 57 millioner neste år.

For få år siden brukte Norge flere hundre millioner kroner på å slette landets gjeld. Nå øker gjelden kraftig igjen, og for å finansiere luksusflyet og fire andre fly tar Zambia nå opp lån fra Russland.

Ambassadør Kikkan Marshall Haugen og Zambias president Edgar Lungu. Foto State House Zambia

President Lungu møtte den norske ambassadøren i Angola med ansvar for Zambia, Kikkan Marshall Haugen, nylig. Da kalte han forholdet til Norge «inspirerende». Han var overbevist om at Norge ville øke støtten til landet:

The President appreciated Norway for being a true friend of Zambia and its developmental agenda through various sectors such as agriculture and gender issues.

He hoped that the bilateral cooperation between the two countries would be escalated to another level.

And the President say as Zambia assumes its role of Chairmanship of the SADC Organ on Peace, Defence and Security this August, he is confident that Norway will escalate its support to the country in its effort to foster peace in the region and the entire African continent. (Lusaka Times)

Noen uker senere ble kontrakten om luksusflyet signert.

En delegasjonen fra Zambia (president Lungu i midten) møtte president Vladimir Putin før flykjøpet ble signert. Foto Kreml pressetjeneste

Norges tidligere ambassadør i Zambia Arve Ofstad synes det er en trist utvikling. Aftenposten spør hva han synes om presidentens pengebruk:

– Lungo ble valgt etter løfter om å stoppe korrupsjonen og redusere fattigdom, men så ser vi at korrupsjonen og maktarrogansen sitter tungt i systemet. Han begrenser ytringsfriheten og styrker sin makt i et land som egentlig er relativt liberalt og åpent, sier Ofstad. Han mener forholdene i Zambia ikke er verre enn i mange andre land som mottar norsk bistand.

Regjeringen foreslår å bruke 37,8 milliarder kroner på bistand til 82 forskjellige land neste år, en kraftig økning fra i år, og noe som ble tolket som en gest til Kristelig Folkeparti for om mulig å lokke partiet inn i regjeringen.

Lekkasjen fra statsbudsjettet kom fra Venstre, og skjedde tilfeldigvis samme dag som KrF-leder Hareide skulle fortelle landsstyret i KrF om han ønsket at partiet skulle samarbeide med dagens regjeringspartier eller med Ap.

«Ganske diskutabelt»

Hva har norske myndigheter å si til denne trøstesløse saken? Aftenposten har spurt hva bistandsministeren mener om at et land som Norge har gitt så mye bistand til velger å bruke penger på et luksusfly til 400 millioner kroner. Statsråden skyver statssekretær Jens Frølich Holte (H) i Utenriksdepartementet foran seg. Han svarer slik:

– FNs bærekraftsmål er tydelige på at land må bruke egne ressurser på utvikling og utviklingseffekten av privatfly er ganske diskutabel.

La oss ta det en gang til: Norge har strødd femten milliarder kroner over et land som ligger flere tusen kilometer unna, på et annet kontinent, og anstrengelsene har knapt satt spor. Mens store deler av befolkningen lever i ekstrem fattigdom drar presidenten på shopping til Moskva for å kjøpe luksusfly.

Utenriksdepartementets kommentar er at dette er ganske diskutabelt.

Er det mulig å komme med noe mer impotent?

Har brukt penger som fulle sjøfolk

UDs kommentar er en hån mot norske skattebetalere som har vært tvunget til å finansiere denne bistandsfesten, hvor norske myndigheter har strødd rundt seg av vår felleskasse til noen av verdens mest korrupte land som var de fulle sjøfolk.

Saken illustrerer på en pinlig presis måte hva Terje Tvedt kalte godhetstyranniet, hvis første bud er at det viktigste er å være god, og graden av godhet måles i denne sammenhengen i størrelsen på bistandsbudsjettet. Hva bistanden går til er ikke så nøye. Bud nummer to er at alle som stiller spørsmål ved denne formen for godhet skal stemples som dårlige, egoistiske mennesker som ønsker et kaldt samfunn.

Hareide: «Det er ren løgn!»

KrF-leder Knut Arild Hareide gikk i spinn da daværende innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug under valgkampen i fjor gjentok at KrF er mer opptatt av mengden bistand enn hva pengene brukes til. «Det er ren løgn!», protesterte Hareide, tydelig opprørt.

Til VG svarte Listhaug:

– Jeg mener at KrF er veldig opptatt at man skal nå dette én prosent-målet, at det er det aller første man er opptatt av, før man er opptatt av hva pengene går til.

I budsjettet regjeringen la frem denne uken foreslås at bistandsbudsjettet øker til 1 prosent av forventet BNI (bruttonasjonalinntekt).

Ren løgn! sa Hareide. Men i  statsbudsjettet ble han bønnhørt om én prosent til bistand, og Hareide var svært så fornøyd med økningen. Vi hørte ikke ett ord fra KrF-lederen om hva de ekstra milliardene skulle gå til.

Men det blir vel ikke så vanskelig å finne ut av. Afrika er fullt av trengende presidenter.

 

Kjøp Christopher Caldwells «Revolusjonen i Europa – innvandring, islam og Vesten» fra Document Forlag her.