Tavle

Er Norge blitt mer segregert? SSB sier nei, men vi sier ja, skriver Simen Markussen, som er forsker ved Frisch-senteret, i en kronikk i Dagens Næringsliv fredag.

Spørsmålet kan besvares på minst to måter. Folk kan for eksempel ha en følelse av at de forskjellige gruppene av innbyggere i landet lever mer segregert. Men allmennhetens følelser lar seg vanskelig tallfeste, og tall er det noen som synes man bestandig må ha for å begrunne sine påstander.

Men selv om man bestemmer seg for å bruke tall, kan det lages flere svar. I dette tilfellet handler det om klassifikasjonen av mennesker og inndelingen av territoriet.

SSB måler segregasjon med D-indeksen, forklarer Markussen, og antyder at den ikke er et egnet mål under sterk, innvandringsdrevet befolkningsvekst.

Tenk deg en by delt i to, «Øst» og «Vest». Totalt sett har byen en del innvandrere og 90 prosent av disse bor i Øst, og ti prosent i Vest. Så øker innvandrerbefolkningen kraftig, og 90 prosent av de nye innvandrerne bosetter seg også i Øst, mens ti prosent bosetter seg i Vest. D-indeksen er da uendret, til tross for at mange ville tenkt at byen er langt mer segregert enn tidligere, siden andelen innvandrere i Øst har økt kraftig mens den bare har økt litt i Vest.

Dette forbilledlige resonnementet alene burde være nok til å forkaste D-indeksen som mål under masseinnvandring. Men det er det motsatte som vil skje, for D-indeksen er enkel å manipulere i den hensikt å kamuflere segregasjonen.

For å innse dette, er det ingen vei utenom å se på hvordan D-indeksen er definert. I sin enkleste form antar den at man har to bydeler, 1 og 2, og to folkegrupper, svarte og hvite.

La oss si at antall svarte er B = b1 + b2 og antall hvite er W = w1 + w2.

Målet på segregasjonen er da:

D = 1⁄2 (| b1/B – w1/W | + | b2/B – w2/W |)

Det resulterende tallet er alltid mellom 0 (null segregasjon) og 1 (full segregasjon), og ganges gjerne med hundre for å angi segregasjonen med en prosentstørrelse.

Men hva gjør man hvis det er flere enn to folkegrupper? SSB slår folkegruppene som ikke tilhører referansegruppen sammen. La oss illustrere hvilke utslag dette gir med et annet tenkt eksempel.

En by med 50.000 innbyggere har 5 bydeler med 10.000 nordmenn hver.

En dag flytter det 1000 afghanere til bydel 1.

Hva er afghanernes segregasjonsindeks? Den er 80 prosent, for:

0,5 * ( | 1000/1000 – 10.000/50.000) | + 4 * | 0/1000 – 10.000/50.000) | ) =
0,5 * ( 0,8 + 4 * 0,2 ) =
0,5 * 1,6 =
0,8 =
80 %

Så flytter det 1000 somaliere til bydel 2. Da skulle man tro at også deres segregasjonsindeks er omtrent 80 prosent, men hva skjer hvis man slår de to ikke-vestlige gruppene sammen? Jo, segregrasjonsindeksen synker til 60 prosent, for:

0,5 * ( 2 * ( | 1000/2000 – 10.000/50.000 | ) + 3 * ( | 0/2000 – 10.000/50.000 | ) ) =
0,5 * ( 2 * 0,3 + 3 * 0,2 ) =
0,5 * 1,2 =
0,6 =
60 %

Endelig flytter 1000 eritreere til bydel 3. Hva er de ikke-vestliges segregasjonsindeks nå? Kun 40 prosent!

0,5 * ( 3 * ( | 1000/3000 – 10.000/50.000 | ) + 2 * ( | 0/3000 – 10.000/50.000 | ) ) =
0,5 * ( 3 * 2/15 + 2 * 0,2 ) =
0,4 =
40 %

40 prosent er langt mer pyntelig enn 80 prosent. Men er vi egentlig vitne til redusert segregasjon?

Det er vi ikke, men i kampen om fortellingen er det noen som indirekte vil påstå det.

 
 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!