Sakset/Fra hofta

Obama spurte torsdag retorisk: – Hvor vanskelig kan det være å ta avstand fra nazister? Det er listig utsagn som impliserer at Trump hadde problemer med å ta avstand fra nazister. Trump ville ut fra bevisene ikke gå med på at skylden bare lå på én side i Charlottesville 12. august 2017. For Obama handler det kun om ytre høyre, mens Trump ikke kunne unnlate å se at volden befant seg på begge sider. Her samles Antifa utenfor Emancipation Park.

Venstresiden fantaserer om at det de beskylder høyresiden for, skal skje: Det trues med de verste konsekvenser hvis f.eks. Sverigedemokraterna skulle komme til makten.

Det opereres med et kontinuum: Alt peker mot nazisme som sluttstasjon hvis man har «feil» meninger og treffer «feil» valg.

Disse fantasiene deles av mennesker høyt på strå. Michael Hayden har vært CIA-sjef og sjef for mektige National Security Agency. Han er en svoren fiende av Trump. Da mediene kastet seg over at Trump fulgte Obamas politikk og skilte illegale flyktninger på grensen fra barna, fordi amerikansk lov forbyr å sette barn i fengsel, la Hayden ut et bilde av Auschwitz’ porter.

Da Obama denne uken holdt en tale i Chicago, hadde han samme utgangpunkt: Hver gang de progressive bringer USA fremover, vekker det en reaksjon, og det er den USA opplever nå. Trump er et symptom på noe dypere:

«It did not start with Donald Trump,» he said. «He is a symptom. Not the cause. He’s just capitalizing on resentments that politicians have been fanning for years. A fear and anger that’s rooted in our past but also born out of the enormous upheavals that have taken place in your brief lifetimes.»

Obamas språk er mer polert, men de skarpe kantene er der: Politikere har pustet til ressentiment i årevis. Frykt og sinne som har røtter i fortiden og vår tids store endringer.

«Each time we’ve gotten closer to those ideals, somebody somewhere pushes back. The status quo pushes back.

«Hver gang vi har kommet nærmere idealene»: De er altså realiserbare. Men «noen, et eller annet sted», slår tilbake. De representerer status quo. Obama ser på seg selv som en som utfordrer status quo på vegne av fremtiden.

Han tar mål av seg til å være bannerfører for en omkamp med velgerne som kastet vrak på hans arv.

Denne progressive fronten tar ingen skyld for det multikulturelle samfunnets problemer. Det er interessant å se hvordan innvandrere til Sverige karakteriserer SD. Dilbahar Dilba Demirbag er kjent fra debattsidene i svenske aviser. Hun la tidligere søndag ut et innlegg på Facebook der hun sa at hun hadde forberedt sine barn på at de ville bli kastet ut av Sverige hvis SD kommer til makten. Innlegget vakte så sterke reaksjoner at de ble lagt bak en mur. Men her er en skjermdump.

Det som ligger åpent, er tydelig nok:

 

Efter en kort vistelse i Sverige står det klart att det inte är Syriska flyktingar eller tiggande Romers fel att Sverige blivit kasst. Inte heller är det jämlikhetssträvande HBQT-personer eller böneutrop eller minskat firande av Svenska högtider som kukat ur vårt land. Det är ej brinnande bilar eller censur av Pippi som drar ner oss i avgrunden.

Det är SD. SD, vars ignorans karvar fram en ny kallfront där bitterheten animeras via billigt ljug. Dessa charlataner får fina människor att ifrågasätta empati. De får generösa människor att bli avundsjuka. De eldar en obildad ilska där det nu är med stolthet förenat att vara ett själviskt ashål. De flyttar gränserna ganska precis 90 år bakåt, där enfaldens populism trumfar Klokheten. Fy fan.

Gör din röst hörd. Rösta bort nazistavskummet och alla som går deras ärenden. Gör Sverige fint igen.

Når det kommer til stykket, ender det alltid med nazisme. Det er venstresiden som følger Godwin’s lov: en debatt på nett vil før eller siden alltid ende med at noen sammenligner motparten med nazismen.

Men de har et problem: En økende andel svarte, hispanics og asiater støtter Trump. Og nå meldes det at også innvandrere støtter SD. De ser at flommen av mennesker inn i Sverige også vil gå ut over dem og deres situasjon.

Men hardlinere som Dilba hører ikke på det øret. Heller ikke Obama, Merkel eller Macron.

Det er en grunn til at Merkel snakker om hetsjakt på fremmede i Chemnitz. Hun har behov for at det finnes en slik jakt. Det er alltid den innfødte volden som er farligst.

Det er noen nye linjer som trekkes i Vestens politiske landskap som er annerledes enn den tradisjonelle høyre-venstre-aksen.