Kommentar


Karoly Ferenczy, Boys Throwing Pebbles into the River. Bildet uttrykker en bekymringsløshet som dagens unge har mistet. Det er et stort tap.

 

Anders Magnus overgår seg selv. I nyhetene kl. 09.00 klarte han få komprimert bakvaskelsen av Trump til noen sekunder: Justisminister Jeff Sessions – en moderat mann ifølge Magnus – vil at departementet skal være hevet over politikken og være lojal mot fru Justitia. Trump derimot krever at justisministeren skal være lojal mot ham og forsvare ham mot etterforskerne som er etter ham.

Gal altså, uberegnelig. Vi tenker på et teaterstykke av Strindberg som ender med at mannen legges i tvangstrøye, et lerretsstykke hvor armene låses fast bak ryggen. Umulig å komme løs.

Eller et stykke av Shakespeare: Hvor sjalusimistanken er en gift som gradvis forgifter Othellos sinn.

Slik virker den liberale pressen: En konstant kanonade: Du er gal, overgi deg.

Trump blir ikke gal. Men NRKs lyttere blir gale. De mister realitetssansen.

Magnus må tro på vrøvlet selv. Det er gjennomgående i vestlig presse. Poul Høj i Berlingske: Samme ondskap, for det er hva det er. Noen har tilbudt mediene lillefingeren, lokket med en fristelse, og de har slukt den med hud og hår. Nå sitter de på kroken og forsøker å smitte også publikum med samme gift. Det er et slags syndrom.

Igår kom meldingen om at 20 barn var drept i saudi-arabisk bombing av Jemen. Ingen reaksjoner. Bombingen av sivile og sykehus i Syria har heller ikke avfødt noen reaksjoner. Viktig stoff glir uanfektet forbi: Sikkerhetsrådgiver John Bolton advarte under et besøk i Jerusalem Assad mot å bruke kjemiske våpen for å ta tilbake Idlib-provinsen. Da ville USA komme med en sterk reaksjon. En rød linje for Assad. Hadde Bolton grunn til å tro at et sllik angrep er forestående?

Hva slags verden har vi fått? Kjemiske våpen? Igjen?

Mollie Tibbet ble drept av en illegal innvandrer i Iowa. Men når senator Elizabeth Warren kommenterer drapet sier hun at det viktige er å få på plass en skikkelig innvandringsreform, dvs en som sørger for at det kommer enda flere til USA.

Galskapen har allerede smittet nedover i systemet og den formidles av de som er satt til å oppdra og lære våre barn: Lærerne.

Foreldre er redde for å si noe om hverdagen i skolen av frykt for at det skal gå ut over barna. Men de burde i det minste gjøre det anonymt.

Radikaliseringen av lærerstanden har skutt fart. Det er viktig informasjon. Man skulle ikke tro at katolske St. Sunniva ville være et radikalt reir, men når lærerne går foran med å fortelle elevene at «mange mener Trump er en ny Hitler», er det grunn til å gni seg i øynene. Jeg trodde ikke på det som ble sagt. Men da jeg fikk høre det i et opptak fra en skoletime, måtte jeg revurdere. Jeg tok det opp under et kontaktmøte, ikke konfronterende, men pedagogisk: -Du må si at «noen» mener at Trump er Hitler, ikke «mange», for mange betyr «alle».

Læreren tok signalet, men opplevde det som ubehagelig å bli irettesatt.

Hvis Norge var hva det utgir seg for, et normalt land,  ville vedkommende blitt irettesatt fra mange hold. Men ingenting er normalt. Rødt fikk rundt 50 % av stemmene på St. Sunniva.

Dette er standarden. Andre lærere på St.Sunniva drev hvitvasking av Black Panthers for å kunne trekke en linje derfra til Black Lives Matter. Dette var også så uhyrlig at jeg ble nødt for å påtale det. Mer ubehag.

St. Sunniva er en internasjonal skole og det var ikke vanskelig å merke strømningene fra USA: Identitetspolitikken sto sterkt. Hvite menn står svakt. Heterofile likeså.

Dette er en form for galskap som Vesten ikke har opplevd maken til siden flagellanttogene og heksesabattene på 1500-tallet.

Det første den samme eleven får høre når han begynner på vidergående er engelsklæreren som kommer inn og beklager at Trump er president. Han gir USA et dårlig rykte.

Hva gjør dette med unge mennesker som forsøker å finne seg en plass i livet? Før skulle skolen oppdra de unge. Nå gjør den det motsatte.

Menneskene hører galskapen fra de står opp og til de legger seg.

Glem ordet tradisjon, glem kultur, glem dannelse. Dette er det motsatte: anti-dannelse. Det er en forberedelse til barbariet.

De østeureopeiske intellektuelle under kommunismen, folk som Georgy Konrad og Vaclav Havel, laget ord som anti-fornuft, for å forklare systemet de kjempet mot.

Det er hva det er og for å bekjempe det kreves en konstant beredskap. Det er vi sysler med på Document. Det handler om overlevelse av ren nødvendighet. Alternativet er overgivelse.

 
 

Støtt oss

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.