I løpet av de siste ti årene har antallet 15-17-åringer som er mistenkt for drap i Sverige, økt med over 1000 prosent, ifølge statistikk fra den svenske påtalemyndigheten. Dette melder SVT.

I takt med at gjengene rekrutterer stadig yngre barn og unge, har også svenske skoler blitt en arena for deres kriminalitet. Skolene brukes til å selge narkotika, oppbevare våpen og rekruttere unge mennesker til å utføre den groveste volden.

For ungdommer som er fanget i gjengverdenen, har skolevalget blitt et spørsmål om makt og egen sikkerhet. Ansatte på skoler der gjenger har fått innpass, forteller til Uppdrag granskning hos SVT om hvordan eldre kriminelle bestemmer hvilke skoler elevene skal gå på – slik at deres nettverk kan beholde kontrollen over området.

«Jeg opplever at de får beskjed ovenfra om å velge skoler for å beholde makten, området eller en bestemt skole», forteller en skolevaktmester som jobber tett med elever med gjengtilknytning.

Gjengene har delt opp ulike skoledistrikter seg imellom og plasserer ungdom på bestemte skoler for å holde narkotikasalget i gang.

Svenske skoler klarer ikke å bekjempe voldsbølgen

Sverige: Stadig flere barnehager påvirkes av bomber og gjengskytinger

«Hassan» går siste året på videregående skole og har forbindelser til kriminelle nettverk. For ham og andre kriminelle elever har skolevalget blitt et spørsmål om sikkerhet.

«De unge møtes og snakker sammen om hvilken skole de skal gå på. De har et møte, de spiser et sted, eller de møtes i gården for å ta en joint eller røyke en sigarett. Og de planlegger hvilken skole de skal gå på sammen, slik at ingen kan komme inn og forstyrre dem».

«Hassan» har selv gått på skolen bevæpnet med både kniv og skytevåpen, av frykt for at andre gjengkriminelle skal oppsøke ham i skoletida.

Det finnes elever i svenske skoler med et voldsnivå som skremmer skolepersonalet til taushet. Skoleansatte og elever forteller at lærerne ser kriminaliteten på skolen – men at de ikke tør å slå alarm.

«Det er en taushetskultur blant en del av personalet», uttaler en ansvarlig for sikkerhetsarbeidet på en skole.

Flere personer som Uppdrag granskning har søkt kontakt med, tør ikke å snakke om arbeidssituasjonen sin.

«Jeg må passe på at jeg ikke utsetter familien min eller søsknene mine for noe. Jeg kan ikke gjøre det for min egen sikkerhet», sier en anonym skoleansatt.

Karam, som går siste året på videregående skole, og Ugge, som nettopp er ferdig, kjenner igjen problemet.

«Jeg har sett at lærerne er redde for å involvere seg i disse slåsskampene og konfliktene med kriminelle gjenger. Og det er egentlig ganske forståelig», sier Karam.

Men lærerne må likevel tørre å si ifra, mener de. «Hvis lærerne ikke setter foten ned tidlig, vil volden fortsette, og elevene vil tro at det er helt normalt at de kan oppføre seg som de vil. Derfor er det mange lærere som blir truet og forfulgt også utenfor jobben», forteller Ugge.

«Vi kan ikke bøye oss for barn. Det kan vi ikke. For det er vi som skal oppdra dem og hjelpe dem ut i verden til et anstendig liv», kommenterer Joachim Svärd til SVT.

Svärd er lærer og verneombud ved en skole som har hatt store problemer med kriminelle elever. I dag har trenden snudd. Og elevene vet at alle lovbrudd som begås på skolens område, blir anmeldt til politiet, sier Svärd.

«Til syvende og sist er det den eneste veien å gå. Vi er nødt til å gjøre dette. Vi gjør det ikke bare for oss selv. Vi gjør det for studentene, og vi gjør det for hele samfunnet».

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som e-bok.

Kjøp «Klanen» her!