Sakset/Fra hofta

Da jeg var liten måtte produsentene kalle det som før kaltes appelsinbrus istedet for «brus med appelsinsmak». Siden brusen ikke inneholdt appelsiner, men kun smakte som appelsiner, ble produsentene pålagt å opplyse om dette forholdet. Det samme burde pålegges VGs kritikk av islam.

I denne overraskende saken, at noe som ligner kritkk av islam er overraskende når det kommer fra en SV’er i hovedstrømsmedia,  påpeker VG og SVs lys på sosialismens mørke himmel – Andreas Halse – at islamkritikk ikke er det samme som rasisme, og at ekstremister skjuler seg bak antirasismen – og det i selveste VG. En påpekning jeg ble sparket for å komme med i blogginnlegg i Nettavisen for ikke lenge siden.

Halse ønsker prisverdig nok å kritisere islam og ønsker at det skal tillates å kritisere islam, uten at dette stemples som rasisme.

Men Halse ønsker ikke å kritisere islam og religionens egen rasisme og diskriminering. Og han overser at vår statsminister gir uttrykk for det samme som islamister og ekstremister gir uttrykk for – nemlig at kritikk av islam og kritikk av en persons uttalelser og handlemåte, dersom vedkommende er muslim – stemples som konstruksjonen «religiøs rasisme».

At Erna og ekstremistene «spiller på samme lag» er noe Halse kunne trukket frem her.

Erna er et strålende eksempel på hvordan de uvitende og kunnskapsløse blir nyttige idioter i det Halse helt riktig påpeker er ekstremister og islamisters skitne spill.

Til slutt sier Halse: » Hat mot muslimer og folk som er annerledes er et demokratisk problem. »

Det er riktig. Men så lenge det ikke er lov å påpeke at islams eget hat mot den som er andeledes også er en del av dette demokratiske problemet, uten at dette blir kneblet som rasisme,  er Halses analyse dessverre null verdt.

Når Halse avslutter i påfølgende setning med: «Kritikk av autoritære ledere og islamistisk tankegods er derimot en nødvendighet.» er dette også helt riktig.

Men så lenge det demokratiske problem – islams tankegods i form av  ensretting, kamp mot mangfold og drapsoppfordringer mot den som er anderledes, ikke kan kritiseres uten at det blir kneblet som rasisme, blir Halses artikkel stående som en kabal som aldri kan gå opp, fordi det viktigste kortet er utelatt, feid under teppet, gjemt, glemt, skremt. Nemlig islams eget anderledes-hatende rasistiske tankegods.

Som ignoreres i Halses oppfordring til kritikk av islams tankegods.

Hva skjer om Halse hadde gått all the way i sin spede islamkritikk og rettet skytset mot islams eget hat mot den som er anderledes, slik jeg og mange andre gjør? Vil han også bli hengt ut og sparket og stemplet som rasist av sine kolleger?

Det vet vi ikke. Men muligheten er der. Og så lenge det er sånn, vil vi ikke se mer enn denne type islamkritikk i hovedstrømsmedia – en slags «liksomkritikk» som forsvarer de demokratiske verdier, men utelater islams hovedproblem – nemlig at den er udemokratisk selv og at den oppfordrer selv til hat mot den som er anderledes. Gjemt bak at det er den selv som er «anderledes» og må få «den anderledese»s beskyttelse.

Det er dette Halse nesten skriver om. Og problemet er at han nesten skriver om det. Og ikke sier det rett ut.

 

Støtt Document ?

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

 

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.