Nytt

«Svenske tilstander» på Bjørndal. Foto: JB

BJØRNDAL, OSLO: Lørdag 21. juli brant det først i en bil i Åslandhellinga. Ilden spredte seg til to nabobiler. Deretter i et garasjeanlegg på Nyjordstubben.

«Vi mistenker selvsagt at brannene er påtent,» sa operasjonsleder i Oslo politidistrikt Tor Jøkling til NTB.

«Det er ingen konkrete funn som gjør at vi mistenker at brannene er påsatt, men det virker veldig tilfeldig at to biler i samme område plutselig skal ta fyr omtrent samtidig.»

Som leserne av denne nettsiden er godt kjent med brenner det stadig oftere biler i Oslo.

Hva tenker de som bor i nærheten av siste hendelse om det som skjer? Det lurer vi på.

Med unntak av en sak via NTB og hos NRK, er det lite informasjon om det inntrufne.

Nå er selvsagt brannvesenet og politiet i gang med undersøkelsene, men hvor ofte finner de egentlig ut av hvorfor bilene brenner i Oslo …

Og hos lokalavisen, Nordstrands Blad, finner vi selv ikke dagen etter, søndag 22. juli, en eneste artikkel om brannene.

Hvor er alle intervjuene med lokalbefolkningen? Personer som har fått utbrente biler? Bekymrede naboer? Nei, hos lokalavisen er det bare sol, sommer og idyll. Ingenting kan forstyrre, bortsett fra bakteriene i Oslofjorden.

Vi dro derfor selv til Bjørndal, som ligger sør-øst i hovedstaden, i bydel Søndre Nordstrand.

De andre nærområdene er Lambertseter, Hauketo, Holmlia og Prinsdal – og med Oppegård kommune lengre sør.

Kanskje vi kunne få høre fra «folk flest» hva de tenker. «Mannen i gata». Den type intervjuer er det altfor lite av.

Da vi ankommer utpå ettermiddagen er bergingsbilene i full gang med å fjerne de siste av de mest utbrente bilene.

I en garasje overfor nedre del av garasjeanlegget tar en mann bilder av skadene på sin bil. Stadig kommer det folk bortom for å sjekke sine biler, eller bare for å se på skadene. I nabolaget, som preges av rekkehus, nyter folk sydenvarmen. Det fremstår som et typisk rolig, norsk strøk.

En norsk kvinne i 60-årene sier seg villig til å si noen ord, under løfte om anonymitet. Hun forteller at hun har bodd i området i over 30 år og at det har vært en enda verre storbrann i garasjeanlegget før, i mars 1995.

– Jeg tror brannen nå startet utenfor anlegget, i en bil som sto ved, og så har det brent oppover langs veggen og spredd seg, sier hun.

– Hvordan reagerer folk her i dag?

– Folk takler det, vel. Det var noen som kjørte rundt her og varslet. Jeg våknet selv at at noen tutet med bilhornet i halvsseks-sekstiden.

– Hva føler du?

– Det er kjipt, men ikke skremmende. Det er litt tiden vi er i, det skjer mye for tiden, sier kvinnen og haster avgårde.

Forsikringssvindel

Vi hilser på en annen mann som er borte ved anlegget. Han er svært imøtekommende og har sine tanker om det som har skjedd, og skjer, i byen.

– Jeg kan ikke si det sikkert, men dette er garantert påtent. Biler synker i verdi, og dette er en lett måte å få tilbake penger på. Det er nok ungdom som har fått 5.000 eller 10.000 kroner for å gjøre det. Garantert, garantert, sier mannen, som er født og oppvokst i Norge av innvandrerforeldre.

Mannen sier at dette er «et kjent fenomen», og beskriver det som «forsikringssvindel på høyt nivå».

– Forskjellen mellom tidligere og nå er at før gjorde folk kanskje ting med bilene sine selv, og det var ikke mange som turte, men nå er terskelsen mye lavere for barn og unge til å begå kriminalitet. Sperregrensen er liksom ikke der lengre, på samme måte som før. Det handler om at gutta vil tjene penger og så finnes det folk som vil tjene pengene sine tilbake igjen. Da jeg var ung var det liksom epleslang og så gikk det over til brekk, men nå kan ungdom gå rett på det.

– Så noen har betalt noen for å tenne på en bil?

– Garantert.

– Vet du at slikt har skjedd før?

– Ja, det skjer hele tiden. Dette er fakta, dette skjer. Det siste jeg hørte var at du betaler 10.000 kroner til en kar. Han stapper en greie inn i bilen og trykker på en knapp, og så brenner det. Nei, det er mye som skjer. Det er ikke bra.

Uten tilhørighet

– Er det bare derfor det tennes på biler i Oslo?

– Det kommer an på. Noen ganger kan det være andre årsaker.

– Men hva slags ungdom er dette. Er det ungdom som har dårlige foreldre?

– Ikke nødvendigvis. Ja, det kan være svikt fra foreldrene sin side på veldig mange områder. Det er barn som ikke føler tilhørighet.

– Hvorfor gjør de ikke det?

– I kommunale boliger i Oslo vokser barnefamilier opp med junkier og alkoholikere i oppgangen. Det er ikke riktig. Du skjønner hva jeg mener? Når du går på skolen er ting skitten rundt deg. Alt ser føkka ut. Dette er realiteten. Når du blir eksponert for dette, så skjer det noe med deg.

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!