Sakset/Fra hofta

Christian Tybring-Gjedde hadde en utblåsning mot Aftenposten på sin facebookside. Den var litt over the top. CTG blotta flanken og stilte seg laglig til for hogg fra Kjetil Rolness.

CTG møtte politisk redatkør Trine Eilertsen i Dagsnytt Atten og innrømmet at han tok for sterkt i. Det var konsekvensene av Aftenpostens linje han mente førte til at småjenter må gå med hijab. Ikke at avisen er «fast bestemt på å skape et segregert samfunn». Her ga han Eilertsen gratispoeng. Vi får en debatt om CTG i stedet for saken.

Det er lov å gå inn for boikott av noen som truer vitale interesser, men man bør helst ha styr på språket. Det hadde ikke CTG.

Det åpner døren for en som Kjetil Rolness  som vil ha maksimal oppmerksomhet. I samfunnsdebatten gjelder det ikke om å si «se på meg, meg!» Skal du vinne anerkjennelse må du bøye deg for teksten og legge godviljen til.

Det gjør ikke Rolness. Han er mer opptatt av å fremheve seg selv på andres bekostning.

Han hiver seg over Christian Tybring-Gjeddes innlegg på Facebook. CTG reagerer på lederen i Aftenposten som foregir å mene noe om hijab i barneskolen.

Her uttrykkes samme type «holde-seg-for nesa» og «gid-a-meg» som da Aftenposten var ensbetydende med bornerthet og var sjokkert over vanene hos de lavere klasser. Aftenposten vil ikke forholde seg til hva hijab betyr og hvordan det praktiseres. Det er pie-in-the-sky-holdningen som dominerer.

Dette fikk CTG til å se rødt. han skrev et flammende innlegg på Facebook.

 

Som det ofte skjer på Facebook: Man blir revet med og uttrykker seg kontant og klumpete. Språkføringen er ikke den beste. Men i stedet for å forstå situasjon og kontekst, velger Rolness å ta innlegg bokstavelig. CTG er uheldig med formuleringen «Aftenposten fast bestemt å skape et segregert samfunn». Det er riktigere å si at Aftenposten er en fellow traveller. Den er med på reisen og jevner ut ujevnheter i veien. Det CTG mener å si at når man ikke ser hvor dette bærer hen nå og sier fra, er man medskyldig. Det er helt riktig. Aftenposten gjengir selv rapporten fra det svenske forsvaret som forteller om salafismens fremvekst i Sverige. Med den politikken Erna og Stortinget følger kommer det samme til å skje her. Det får CTG til å ta litt kraftig i: «Aftenposten vil ikke gi seg før hijab blir normen i skolen» er upresis og misvisende. Det er ikke Aftenposten som er pådriver for islamiseringen av skolen. Men avisen kunne fortalt historier som ville fått håret til å reise seg på hodet til leseren. Men gjør det ikke.

Alle som har mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen bærer dette ansvaret.

Rolness også. Men han synes det heller er morsomt å spille konge på haugen.

CTG ber hans følgere boikotte Aftenposten. Det har han lov til. Det er merkelig at hver gang noen tar til motmæle mot hovedstrømsmediene er det kriminelt. Men at Google, Facebook og myndigheter mobiliseres for å bringe stemmer som CTGs til taushet, er det liten oppmerksomhet rundt.

CTG reagerer i frustrasjon over at ingenting ser ut til å gå inn hos redaksjonene.

Mye er ham tilgitt for at han bryr seg.

Rolness liker å kviste folk han har et horn i siden til. Av en eller annen grunn avlegger han Document et besøk. Når han ser sitt snitt til å stemple noen han ikke liker, gjør han det. Men han bruker akkurat samme taktikk som han anklager motparten for: Stråmenn.

Rolness tar Aftenpostens leder bokstavelig. Han tror Aftenposten på deres gode vilje og beskrivelse av virkeligheten. Men ingen av delene stemmer.

De problemene hijab berører er så store og omfattende at en leder i en stor avis anno 2018 ikke kan spille uvitende og troskyldig. Det er dette CTG blir rasende over og med rette.

Rolness vil ikke se dette. Han uskyldiggjør Aftenposten for å kunne henrette CTG og tar Document med på kjøpet.

Språkbruken er sleivete og upresis:

Nei, det urovekkende er at man ikke tar fem øre for totalt å forvrenge hva de andre i debatten sier, utstyre med dem med de verste hensikter og stemple dem som samfunnsfiender.

Dette er den samme hysteriske, paranoide retorikken vi kjenner fra Hans Rustad, redaktør i nettsted Document, som er hellig overbevist om at norske journalister og politikere er i «allianse med islam».

Men norske journalister er i allianse med islam, men ikke på den ekle konspirative måten Rolness antyder. Han har den arrogansen selvopptatte mennesker har: De ser seg om etter en anledning til å bruke andre som skammel.

Problemet for Rolness er at stemplingen ikke gjør samme inntrykk på leserne. Mange har oppdaget at mediene ikke bare fortegner, men at de unnskylder og bagatellliserer hva islam står for og hva muslimene bringer med seg.

Styrkeforholdet har også sitt å si: CTG er en enslig svale i et regjeringsparti som begynner å bli litt for stuevarmt. Når man blir kvalt av godfjottende, intetsigende utlegninger kan noen og enhver bli fristet til å heve stemmen.

CTG kan ikke sette makt bak oppfordringen. Det er og blir et ønske.

Selvsagt benytter Rolness anledning til å steppe inn. Men den anmassende stilen er posørens. Det blir for heseblesende.

CTG har problemer med å innstille ordene, han tør heller ikke nevne Document når NRK spør hvor debatten skal foregå hvis hovedstrømsmediee boikottes. Det er svakt.

 

 

 

 

Støtt oss

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre. 

 

 

Bestill Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!