Kunstbilde

Avtrykk av segl i Magistratens (byens administrasjon fra 1661 til 1922) arkiv fra midten av 1800-tallet.

Som vi tidligere har vært inne på, har Oslo strengt tatt ikke noe «byvåpen». Men byen har hatt sitt eget segl, det tidligst påviste er fra 1300-tallet.

Oslo-patrioter vil uten videre dra kjensel på motivet. St. Hallvard med glorie, og med de tradisjonelle attributter, tre nedovervendte piler og en møllestein. Han sitter på en løvetrone, men for hans føtter ligger det ikke noen kvinne, men en kriger i rustning. Det skal være å forstå som den ondskap St. Hallvard sto imot. Den ikke så lettleste latinske tekst – CIVIBUS HOC SIGNUM MANET OSLOIE QUE SIGILLUM – på seglet er oversatt med Dette er Oslos borgeres tegn og segl.

Da Christiania ble grunnlagt i 1624, forsøkte man (på et vis) å følge tradisjonen. Men ettersom man var blitt luthersk, kunne man ikke ha noe så papistisk som en helgen i byseglet. Så motivet ble en anelse om-vandalisert. Løvetronen og den liggende kriger ble beholdt, men St. Hallvard ble erstattet med en sittende kvinneskikkelse (muligens å forstå som den romerske gudinne Fortuna). I sin høyre hånd holder hun de tre nedovervendte pilene, men i venstre hånd holder hun ikke noen møllestein, men en ouroboros, slangen som biter i sin egen hale – et særdeles gammelt symbol med egyptiske aner. Men det har intet med St. Hallvard å gjøre. Årstallet 1624 er ikke noen datering av seglet, men det år Christiania ble grunnlagt. De latinske påskrifter lyder: Civitatis Christianiæ sigillum (byen Christianias segl), og byens motto Unanimiter et constanter (omtrent Enig og tro).

I 1892 vedtok man et nytt segl/byvåpen, og forsøkte å føre det tilbake til en mer opprinnelig skikkelse. St. Hallvard og møllesteinen og de fire stjernene ble gjeninnsatt, men den liggende figuren for hans føtter ble misoppfattet som kvinnen han forsøkte å redde.

Dagens utforming, med den tilføyede murkrone, ble foreslått av Byarkitekten i 1928, og er den som fortsatt er i bruk i dag.

Mer om historikken kan leses her.

Hittil har det kommet inn 8097 underskrifter mot om-vandaliseringen av byseglet (som vanligvis omtales som byvåpenet).