Sakset/Fra hofta

Oslo kommune har lagt frem et forslag til et nytt byvåpen som skal brukes på nett og i brosjyrer. Ny visuell identitet baseres på elementer fra byvåpenet: møllesteinen, borgkronen og pilspissen, skriver Oslo kommune på sine nettsider. Hva skjedde med trellkvinnen, lurer vi på, og fikk plutselig assosiasjoner til Leif Justers forsvunne pølsemaker. «Trellkvinne, trellkvinne, hvor har du gjort av deg?» Eller rettere sagt; hvor har Oslo kommune gjort av deg?

Oslos byvåpen – med trellkvinne før designere skrellet henne bort i minimalistens drepende ånd.

Triste greier. Men slik kan det gå når de historieløse slippes løs på symboler som betyr noe for folk.

For de som ikke kjenner til historien med St Hallvard, Oslos skytshelgen, så er det kanskje ikke så nøye hvordan byvåpenet ser ut. Men St. Hallvard ble altså drept fordi han forsøkte å redde en gravid trellkvinne som var anklaget for tyveri. Her er historien slik den er beskrevet på Wikipedia:

En maidag i 1043, da Hallvard skulle krysse Drammensfjorden, kom en gravid trell løpende opp til ham og ba om å få bli rodd over. Hun ble forfulgt av tre menn som beskyldte henne for å ha brutt seg inn i et hus og stjålet. Hun hadde nektet for å ha gjort det, men mennene trodde henne ikke. Hun rømte fra dem i frykt for sitt liv. Straffen for tyveri var døden. Kvinnen sa seg villig til å bære jernbyrd for å bevise at hun ikke hadde stjålet noe. Hallvard trodde på hennes uskyld og tok henne opp i båten.

Da de hadde så vidt kommet ut i fjorden nådde kvinnens forfølgere stranden. Fra strandbredden prøvde de å overtale Hallvard til å overlate kvinnen til dem, men han nektet. Mennene ble rasende og skjøt på Hallvard. Han ble truffet i halsen og døde. Så slo de kvinnen i hjel. Deretter bandt de en kvernstein til Hallvards lik, og senket liket i sjøen for å skjule sine ugjerninger.

Til tross for den tunge kvernsteinen fløt liket av St. Hallvard opp mot vannflaten. Venner av Hallvard soknet etter ham, fisket ham opp med vidjekvister, og ga ham en praktfull begravelse i hjembygden hans. Men det viste seg snart jærtegn ved graven hans; vidjekvistene som hadde blitt brukt i sokningen begynte å spire, og hans ry som hellig mann vokste. Fordi han døde i forsvar for en uskyldig kvinne, ble Hallvard dyrket av folket som en martyr.

En tusen år gammel historie blir raskt redigert av designere som har fått beskjed om at det er andre prioriteringer som gjelder nå. Her må alt forenkles! Om det så skal bli helt ugjenkjennelig og banalt i den digitale verden. Det er visst slik vi skal like ting nå – helt sjelløst og uten forankring i noe som helst. Så blir ingen støtt. En naken kvinne på et byvåpen er så vanskelig å forstå for dagens yngre og tilflyttede osloborgere. Hun trengs vel egentlig ikke lenger? Litt forandring må vi kunne unne oss på tusen år. Fremskritt kalles det. Ikke drive og dvele ved kjedelige gamle detaljer. Ingen merker om hun bare forsvinner som en pølsemaker. Bort med henne!

Selskabet Oslo Byes Vel reagerte spontant og negativt, og kaller forslaget historieløst.

– Det nye forslaget er fremstilt mer som en firmalogo, enn som respekt for at dette er et våpen helt tilbake fra tidlig 1300-tall, sier generalsekretær for Selskabet Oslo Byes Vel, Ole Rikard Høisæther.

Oslopatriot og historieformidler Leif Gjerland er også opprørt over det nye forslaget:

– Det er en upersonlig, sjelløs gnom, uten et snev av verdighet!

– Det er leit fordi hun er relativt vesentlig i historien. Uten at St Hallvard i 1043 hadde reddet dama, så hadde han ikke blitt skutt, hadde han ikke blitt skutt så hadde han ikke blitt helgen og hadde han ikke blitt helgen så hadde vi ikke hatt ham.

— Jeg har jobbet flere steder i Oslo kommune og dette er det reneste vrøvl. Det er jo bare tull. Øverst i hjørnet for hver enkelt kommunal virksomhet har man hatt Oslos byvåpen med St. Hallvard. Det må da være viktigere ting å finne på i Oslos rådhus enn å søle bort masse penger på å ødelegge byvåpenet så mange av oss er glad i, sier Gjerland.

Oslo kommune begrunner behovet for å endre byvåpenet med at dagens byvåpen har en fargebruk og så mange detaljer at det er vanskelig å se for svaksynte. Svaksynte? De mener at svaksynte ikke kan gjenkjenne Oslos byvåpen? Her er det nok mer trangsynthet enn svaksynthet det er snakk om.

Det må en professor til fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo for å kunne forsvare behovet for noe «nytt».

Professor for visuell kommunikasjon ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Rachel Troye, forsvarer det nye byvåpenet og mener det er behov for nytt.

– Jeg syns det nye våpenet tilfredsstiller kravene til en moderne visuell identitet. Vi har nye krav om å være universelt utformet, være forståelig for alle, sier Troye.

Oslo kommune kunne like gjerne ha tatt den helt ut og omgjort byvåpenet til noe alle lett kan gjenkjenne og forstå i dagens Oslo:

Hva skal man vel med kvernsteiner og piler i dagens moderne og universielle verden?

Den nye forslaget skal ut på høring før bystyret skal behandle det.

Det er allerede startet en underskriftskampanje for å beholde det gamle byvåpenet. Så langt er det kommet inn 6784 underskrifter.

NRK    Dagbladet   Vårt Oslo

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!