Sakset/Fra hofta

Sannergata, Oslo, 12. mai 2018. Foto: Øyvind Thuestad

Moderne norske muslimer – som gjerne stemmer Rødt, SV Ap eller Venstre – sier ofte at Norge er svært nær det islamske idealsamfunnet: rettferdig, fredelig, likestilt, trygt, omsorgsfullt, barnevennlig, tolerant. Det er slik de selv mener islam egentlig er.

Norge er altså et Mekka for muslimer.

Islam er først og fremst et problem for muslimene, det har jeg ment lenge. Det er der de fleste terrorofre for jihad befinner seg; islam herjes av ekstremt voldelig sekterisme, der bunnivået er selvmordsbombere som oppsøker de andres moskeer og tar hundrevis med seg i døden hvert år – sunni-ekstremismen leder an her.

Og det er fra islamske land muslimer flykter. De flykter ikke fra «islamofobe» Vesten til trygghet i Pakistan eller Iran.

Muslimer flykter ikke engang fra «sioniststaten» Israel.

Islamofobi-industrien er et klart eksempel på politisk og intellektuell svindel.

Ja, i islam finnes en plikt om å hjelpe de fattige, almissen, en av islams fem søyler – såkalt zakat. Men det finnes knapt land som har større forskjell på fattige og rike og med mindre offentlig velferd enn islamske land. Almisser er ikke moderne, de er ikke svaret på sosial urettferdighet. Almisser sementerer urettferdighet, opprettholder kastesamfunn.

Hva sier alt dette om politisk islam, om ortodoks islam, om ureformert islam, om moské-islam (det er så mange begreper om omtrent det samme), ja, om hva man må si er den reelt eksisterende islam – og ikke den idealiserte private islam, som mange norske islamapologeter eller konvertitter hevder er den sanne islam?

Dette forteller at islamsk teologi og samfunnsforståelse (og dette overlapper) er i en dyp, dyp krise.

Hvorfor gjøres det ikke noe kraftfullt med dette? Jo, jeg tror Nina Jeanette Etnestad, med pakistansk bakgrunn og en som har forlatt islam, er inne på det i en oppdatering hun nylig skrev på Facebook:

«Fordi det er dødsstraff for å kritisere islam, kan ikke muslimer innrømme feil. De kan ikke ta ansvar og adressere problemer. De kan ikke innrømme at de er tapere fra ødeleggende ideologier. De er derimot indoktrinert til å leve i offerrollen og klandre andre for sin posisjon.»

Norge er et land formet av alt annet enn islam. Hvordan kan da Norge være et Mekka for muslimer?

Det er noe her som ikke går ihop.

Religionskritikk og ideologikritikk har gjort vestlige land bedre. Det kan ha gått for langt, der gudstro og fromhet latterliggjøres. Men lite vil skje i den islamske verden før en tilsvarende frihetsbevegelse feier bort de gamle maktstrukturene.

Og muslimenes frigjøring må være muslimenes eget verk. Men vi kan heie på de gode kreftene, og bekjempe de undertrykkende og voldelige.

Les også

-
-
-
-
-