Nytt

Kinas utenriksminister Wang Yi og Federica Mogherini i Brussel 1. juni. Mogherini har et uttrykk av velvilje og tro på det gode i mennesket. Alle vil i bunn og grunn det samme. Det har vært Europas politikk i flere tiår. Mogherini er tidligere kommunist. Foto: Stringer/Reuters/Scanpix

EUs utenriksansvarlige, Federica Mogherini, vil samarbeide med Kina for å bekjempe USA straffetoll på stål og aluminium.

Få timer etter at USAs president Donald Trump innførte straffetoll på stål og aluminium, stilte EUs utenrikssjef på pressekonferanse med Kinas utenriksminister.

Federica Mogherini og Wang Yi bekreftet at de to partene er enige om å støtte opp om Verdens handelsorganisasjon (WTO) som knutepunkt i det regulerte og multilaterale markedet. (NTB)

EU risikerer å rote seg inn i et storpolitisk spill der EU blir den svake part. Verdens handelsorganisasjon tillater en rekke praksiser som er alt annet enn «fri handel». Kina driver et utstrakt tyveri av intellektuell eiendom, enten ved kopiering eller direkte tyveri.

Fedrica Mogherini er en tidligere italiensk kommunist. Hennes politiske preferanser går ikke i Trumps retning for å si det forsiktig. Det er mulig hun har en ideologisk bagasje som gjør at hun overser fallgrubene ved å samarbeide med Kina mot USA.

Det finnes nok av klakører som ivrer for at EU skal «stå opp mot USA».

Seniorforsker Elvire Fabry ved tenketanken Jacques Delors i Brussel mener europeerne er i ferd med å skape en ny historie, der verdens største marked, bestående av 500 millioner mennesker, forsøker å ivareta den regulerte globaliseringen som Trump ønsker å avskaffe.

– Trumps frontalangrep på sine allierte har visket ut linjer og ført til uvitenhet, sier Fabry, og sier at det er nettopp derfor EU nå frir til det samme landet som USA, nemlig Kina.

Fabry får støtte av Judy Dempsey, sjefredaktør for Strategic Europe, bloggen til tenketanken Carnegie Europe. Hun understreker at Europa helt klart kan få til noe med de andre landene, men at de likevel må finne en egen retning og stå på egne bein. Men hvilken retning de skal gå i, er uklar. (NTB)

Drømmer

EUs stormaktsdrømmer er og forblir drømmer så lenge de ikke har en politisk union med felles forsvar. EU snakker fortsatt ikke med en stemme. Visegrad-landene foretrekker USA. En antiamerikansk politikk fra Brussel, Berlin og Paris vil fordype denne kløften.

EU tok ut fredsdividenden da Muren falt og Tyskland ble gjenforent. De lot forsvaret forfalle og overlot jobben med å forsvare Vesten til USA, i enda større grad enn før.

Det er denne politikken USA vil reversere. Men Tyskland som førende EU-land har ennå ikke vist vilje til å gjenoppruste. Det er en åpen provokasjon mot USA.

Liberale illusjoner

Liberalere som Judy Dempsey lider av synsforstyrrelser. De ser Trumpts maktpolitikk som uttrykk for at han har mer til felles autoritære regimer enn det fredsæle, progressive EU.

– Både når det kommer til handel, verdispørsmål og menneskerettigheter. Han har ikke dette problemet med de autoritære regimene, så han er mye mer komfortable med russerne, Nord-Korea og kineserne, sier Dempsey. (NTB)

Liberalerne og venstreorienterte fatter ikke at Trump er en reaksjon på deres egen appeasement og dialog-linje som har havarert for lenge siden, både innenrikspolitisk og utenrikspolitisk.

Deres fastklamring til dette synet gjør at de havner i en reaksjonær posisjon: De klynger seg til en politikk som har utspilt sin rolle og beskylder Trump for å ha mer til felles med Putin og Xi Jinping.

For EU er maktbruk noe som skjer innen rammen av beskyttelse av menneskerettigheter. De militæres rolle har krympet og dermed også forsvarsbudsjettene.

Norge fører samme politikk.