Sakset/Fra hofta

Foto: Bente Haarstad

 

En av grunnene til at norske politikere gjør så mye dumt, er at informasjonen de får av medier, akademia og embedsverk er politisk farget. Den såkalte instituttsektoren, som alltid er rede til å levere en politisk bekvem rapport, er også en del av dette bildet.

Et godt eksempel er Institutt for samfunnsforskning (ISF), som i sin tid publiserte en rapport om at omskjæring av jentebarn ikke er noe større problem i Norge – uten å ha undersøkt et eneste underliv.

I dag er Nordlandsforskning på farten, med hjelp fra ISF. NTB skriver:

En streng politikk på familieinnvandring er til hinder for god integrering. Det viser en gjennomgang av internasjonal forskning på området.

– Det er med på å hemme integreringsprosessen, slår seniorforsker Helga Eggebø ved Nordlandsforskning fast overfor NRK.

Sammen med migrasjonsforsker Jan-Paul Brekke ved Institutt for samfunnsforskning har hun gjennomgått flere større analyser av sammenhengen mellom familiegjenforening og integrering fra blant annet Nederland, Belgia, Storbritannia, samt USA og Australia.

– For det første er det dokumentert at en streng politikk har negative konsekvenser, for integrering, flyktninger, barn og andre. For det andre vil det i mange tilfeller utsette integreringsprosessen, og det hindrer også integrering, påpeker Eggebø.

Et av funnene er at begrunnelsene for å stramme inn politikken når det gjelder familiegjenforening, ofte ligner på hverandre. Over hele Europa blir hensynet til integrering brukt som et argument for å stramme inn på regelverket for familieinnvandring. Nye vilkår som inntektskrav, integreringstester, språkkrav, aldersgrenser og tilknytningskrav er innført i en rekke europeiske land de siste årene.

Men det finnes svært lite dokumentasjon på at strenge vilkår for familieinnvandring gir bedre integrering, konkluderer de norske forskerne.

– Men studier viser at det å være splittet fra familien, er noe av det mest traumatiserende man kan oppleve. Og det er jo ikke vanskelig å tenke seg at dårlig psykisk helse gir dårligere forutsetninger for integrering, sier Eggebø.

Alt dette blir naturligvis fryktelig ullent, all den tid integrering er et begrep som til enhver tid defineres slik det passer en.

Rapporten, som er bestilt av Justisdepartementet, og aldri kommer til å bli lest i sin helhet av noe menneske på planeten Jorden, definerer integrering som en slags tredimensjonal størrelse der hver dimensjon er gitt ved bestemte kriterier:

• System integration
o Labour market participation
o Legal status
o Education
o Housing
o Access to political participation

• Social integration
o Networks
o Civil society participation
o Sense of community

• Value integration
o Sharing of core values
o Loyalty to national interests
o Cultural adaption
o Identity

Etter denne modellen blir man altså mer integrert hvis staten gir deg jobb, gir deg legal status, gir deg bolig og gir deg politiske rettigheter. Sy puter under armene på innvandreren, og han blir integrert.

Hva nettverkene i den andre dimensjonen angår, gir rapporten et eksempel fra Danmark på 1990-tallet, hvor noen siterte forskere antydet at

immediate entrance into the labour market was facilitated by tightly knit Turkish community networks arranging low-skilled jobs for newcomers.

Om en tyrker finner seg bedre til rette med et tyrkisk nettverk i Danmark enn uten, kan han altså anses for bedre integrert.

Politisk er denne løsningen genial: Bruk eksempler på dårlig integrering som en indikasjon på god integrering. Evalueringen viser at alt går så det suser.

At dette er politisk aktivisme forkledd som forskning, er ikke så vanskelig å bekrefte hvis man går Helga Eggebø litt etter i sømmene. Eggebø har bakgrunn fra SV, og som 2. vararepresentant til Stortinget fra Rogaland stilte hun i sin tid med palestinaskjerf i stortingssalen.

NRK er naturligvis på ballen med en gang (kunne de ikke ha streiket litt til?):

En «flyktning» som forlot et så livsfarlig sted at kona kunne være igjen, ble syk av ikke å ha kona hos seg. Snart kommer hun etter sju år, og hun har deres felles nyfødte barn med seg. No questions asked. Forstå det den som kan. Han har kanskje vært hjemme en tur eller fem? Kanskje han aldri burde ha vært i Norge?

Folk lar seg uansett ikke lenger lure av å bli fortalt at de fremmede kolonienes vekst er integreringsfremmende.

Det bør ikke Justisdepartmentet heller.

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok “Svindlere, svermere og sjarlataner” fra Document Forlag her!