Sakset/Fra hofta

Document omtalte nylig lektor Clemens Saers, som nesten ble drept i klasserommet, og som forrige uke tapte et privat søksmål mot Oslo kommune. Saers gikk til sak mot kommunen ved Oslo Handelsgymnasium for å få kommunen dømt for grov uaktsomhet for ikke å ha sikret et trygt læringsmiljø ved å advare Saers og andre lærere på skolen mot en notorisk voldelig elev. Saers leste vår artikkel, og skrev en kommentar som han har gitt oss lov til å republisere som selvstendig artikkel.

 

Jeg ser at jeg blir omtalt i dette innlegg og i debatten som følger: En av dere skriver: «Jeg kjenner ikke til Clemens Saers personlige ståsted, men jeg synes det er rart mange ikke ser sammenhengen mellom hva de stemmer og konsekvensene av det.»

Jeg er nederlandsk statsborger og har fått min grunnutdanning fram til cand.mag i Sverige. Takk Sverige for skolemat og meget bra utdanning. Videre utdanning i en rekke akademiske fag fikk jeg i Bergen og på Handelshøyskolen der. Takk for det. Jeg har altså ikke stemmerett i Norge til Stortinget. Derimot har jeg i en årrekke undervist i faget politikk og menneskerettigheter.

Noen ganger lurer jeg på om mennesker rundt meg er vel bevarte. Det året jeg ble overfalt var mitt første på min nye skole. Jeg hadde vært i 21 år på min forrige skole i Oslo. Undervisning startet jeg med i 1971. Jeg ble forklart av min tillitsvalgt at jeg ikke kunne regne med å få blomster fra ledelsen etter overfallet, da jeg ikke hadde vært på skolen i mer enn ti måneder.

Jeg har hovedfag i religionshistorie med islam som spesiale. Bak min rygg fortalte min leder til rektor at jeg mente at alle muslimer var løgnere. Dette forklarte rektor i retten i uke 12 i vår. Ikke rart at rektor ble skeptisk til meg. Når jeg tenker tilbake på dette og lurer på hvor min leder hadde fått en slik tanke, må det være fra den gangen, etter at jeg hadde blitt angrepet av fem elever med nære bånd til islam. De hevdet at det var jeg som var angriperen og derfor problemet. Disse elevene meldte rektor inn til politiet som troverdige vitner.

Min leder, som også underviser i religionsfaget, ble forklart av meg at innen religionen islam så er det i noen situasjoner legitimt å si noe som ikke er sant. Men da skal det ha et aktverdig formål som tjener religionen og den som mottar meldingen skal være en ikke-troende. Det blir altså senere forvansket til at jeg mener at alle muslimer lyver.

Sist høst ble jeg fjernet av den samme rektor i faget historie. Jeg skulle akkurat til å starte den franske revolusjonen for 47. gang. Men nå må noen, to elever, ha følt ubehag, og meldt fra til kontaktlærer om det. Hun går til min leder. Sammen lager de et dokument med generelle beskyldninger fra de to anonyme elevene. Rektor får brevet og gjør om det fra et .doc-dokument til en .pdf-fil, og får det innen noen få minutter avgårde til sin sjef, områdedirektør i Oslo kommune, med kopi til meg.

Her skrev rektor skolehistorie. Fullstendig fratatt kontradiksjon og grunnleggende rett. Jeg kan forstå at han, etter straks før å ha lest min stevning til Oslo kommune, at han var i dårlig humør. Men å handle slik i affekt, det er sjeldent lurt. Overfor kolleger fremstår jeg nå som en voldelig og skummel gammel lektor.

Dagens Næringsliv gav sist lørdag spalteplass til en tidligere elev, som brukte tiden sin i uke 12 på å følge de delene av rettsaken som gikk for åpne dører. Hennes inntrykk finnes der, mer svar fra den nåværende rektor. Hadde det vært full åpenhet i rettsaken ville avisene fått mye å skrive om. Jeg vant argumentene, men tapte saken i tingretten. Nå er dommen anket, og vi tar en ny runde med nye bevis mv. i Borgarting lagmannsrett. Følg med, den som er interessert.

Dessverre kommer også der mye av saken å gå for lukkede dører. Alt for å ta vare på overfallselevens rettigheter. Som lektor i Oslo-skolen har jeg å være en nyttig dørmatte uten tilsvarende rettigheter.